Granavollen-plattformen gir muligheter for mange innstramninger, mener Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim.
Buskerud-repesentanten på Stortinget er optimist etter regjeringsforhandlingene som ble avsluttet onsdag og banket gjennom i partienes ledende organer torsdag.
Overfor Resett forsvarer han formuleringen om at man støtter et «forpliktende europeisk kvotesystem som gir en permanent fordelingsmekanisme mellom alle europeiske land.»
Han avviser at dette innebærer å gi fra seg kontrollen over asylpolitikken, slik blant andre Arbeiderpartimedlem Sylo Taraku fra tankesmien Agenda har hevdet på Facebook.
– Nei, absolutt ikke, vi har sagt at det skal være et tak. Så hvis det skulle komme flere EU-flyktninger, blir detfærre kvoteflyktninger. Men formuleringen er god, fordi vi ikke kommer til å ta en eneste EU-flyktning, før det er full enighet om det i alle land, sier Helgheim.
– Formuleringen om EU-flyktninger er i realiteten en garanti mot at vi kommer til å ta imot flyktninger frivillig slik som i 2016 og disse skal få behandlet sin asylsøknad dersom de kommer, dermed vil en del få avslag og det totale antallet som får opphold ville dermed gått ned med formuleringene i plattformen.
Ikke tilfelle
Han minner om at dette ikke var tilfelle da Norge gikk med på å ta imot flyktninger fra EU i kjølvannet av flyktningkrisen og avviser en påstand fra Sylo Taraku om at Frp med dette «godtar at EU kan bestemme hvor mange asylsøkere/flyktninger Norge skal ta imot.»
– Nei, absolutt ikke, vi har sagt at det skal være et tak på antallet flyktninger. Så hvis det skulle komme flere EU-flyktninger, får vi færre kvoteflyktninger. Men formuleringen er god, fordi vi ikke kommer til å ta en eneste EU-flyktning, før det er full enighet. Da vil alle land dele byrden, i stedet for at noen få tar imot, sier Helgheim og minner også om at veien frem til full enighet om dette i EU-systemet fortsatt er lang.
Helgheim er også opptatt av at partiet har fått flere viktige gjennomslag i plattformen:
– Det at vi skal bruke bistandsmilder som et pressmiddel for å få plass returavtaler er et nytt punkt. Dette har det vært politisk motstand mot lenge, derfor er dette et stort gjennomslag. Det er sånn at vi gir mye bistand til land som ikke forholder seg til sine forpliktelser. Nå har vi fått fullmakt til å bruke bistand som et pressmiddel, det skulle egentlig bare mangle.
– Men hvorfor skal vi ta imot kvoteflyktninger overhodet?
– Nei, det er en sak som Frp ikke vant frem med i budsjettet. Hadde flere stemt Frp ville man fått færre kvoteflyktninger.
– Det er lettere å få gjennomslag for større taxfreekvote enn færre kvoteflyktninger?
– Det vet jeg ikke, men jeg tror ikke taxfreeordningene egentlig ble diskutert så, mye, det var en detalj av en selvfølge som kom me
– Men det som er viktig er totalen, fordi antallet vi totalt kommer til å ta imot ser ut til å bli lavere enn på lenge. Derfor kan vi gå med på det, sier Helgheim.
Strengere
Han går langt i å love at det nå blir innstramninger
– Ja, det blir strengere, selv om vi nå allerede har fått gjennom veldig mange innstramninger. Nå kommer det jo nesten ikke asylsøkere, men signaleffekten er viktig og det vi gjør nå er å signalisere at det blir vanskeligere å få opphold.
Han peker på at regjeringsplattformen åpner for økt bruk av midlertidige oppholdstilltaelser og sier at det betyr at flyktninger som rømmer fra krise og konflikt må regne med å bli sendt tilbake når landet er trygt. Det betyr for eksempel at Syriaflyktningene som kom i 2015 ikke ville fått permanent oppholdstillatelse med dette regelverket.
– Det er riktig og myndighetene ville fått utvidet mulighet til å sende de tilbake.