Vår øverste biskop, Helga Haugland Byfuglien, skriver om Menneskeverd i migrasjonens tidsalder i Dagbladet på lille julaften. Det biskopen ikke skriver om er sitt eget moralske ansvar for migrasjonskrisen og de som har druknet i Middelhavet.
Da Norge var blant de mest ivrige til å bombe Libya til helvete i 2011, var Byfuglien ute med sin støtte til statsmakten og uttalte: «Kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya».
Uten at vi hadde gått til krig til støtte for islamister og menneskesmuglere i Libya i 2011, hadde vi ikke hatt migrasjonskrisen på samme måte som i dag. Mange tusen menneskeliv i Middelhavet hadde blitt spart. I tillegg kommer de som har blitt drept av norske bomber, som ble dokumentert meget godt i NRK Brennpunkts dokumentar De gode bombene.
La oss være konkrete: International Organization of Migration estimerer antall tusen omkomne migranter. Det som kategoriseres som det sentrale Middelhavet betyr Libya. I 2017 døde minst 2833 mennesker på flukt fra Libya, 4581 i 2016, 2877 i 2015 og 3165 i 2014. Hvor er menneskeverdet for disse migrantene, Byfuglien?
I et svarbrev om sin krigsiver, skriver Byfuglien at det var med «megen ambivalens» at hun og Den norske kirke støttet denne krigen, men det er ikke mulig å ha «megen ambivalens» samtidig som Den norske kirke uttrykte «full tillit».
Mange har utfordret Byfuglien på etisk refleksjon over krigen vår, blant annet i det veldokumenterte innlegget Den Norske Kirke bør be om tilgivelse for krigen mot Libya, skrevet av Aslak Storaker. Byfuglien ønsker rett og slett ikke å be om tilgivelse.
Det var ikke noen hemmelighet at vår krig i Libya ville være med på å destabilisere landet, samtidig åpne for at islamister og menneskesmuglere tok kontrollen. Dette visste vi før vi gikk til krig. Tidlig i krigen er jeg også glad for at jeg kunne advare om dette i Klassekampen.
For meg er dette en personlig sak. Jeg er medlem av Den norske kirke, og Byfuglien har ikke uttalt seg kun på egne vegne; hun har uttalt seg også på mine vegne. Det svir.
I julen er det mange som synger «Deilig er jorden». Vi kan den alle veldig godt, og vi trøkker til på det siste verset:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!
Måtte kirkens egne ledere arbeide for fred over jorden, ikke krig, i året som kommer. Med ønske om et godt og fredfullt år.
(Innlegget er en forkortet utgave av en tekst som sto på http://kristiankahrs.com/2017/biskopens-ansvar-migrantkrisen/ )