Saken om Trond Giske er en fascinerende historie som utvikler seg fra time til time, og midt i alt det journalister og kommentariatet velter seg rundt i er det kanskje på tide og stoppe opp litt. For er det ikke slik at den som vet noe og som tier, er medskyldig?
Jeg legger ved to YouTube-klipp, ett fra 2010, det andre fra 2012. Måten Trond Giske fremstilles der tyder på at hans oppførsel mot unge kvinner ikke vært en stor hemmelighet, og at han har hatt et rykte på seg for å (mis)bruke sin stilling som statsråd for egen underholdning. Hvor får ellers de som laget dette disse ideen ifra? Er de synske og ser inn i fremtiden, eller visste de noe? De to klippene levner liten tvil om hva produsentene har sett for seg og visst, og filmene er i ettertid et omen over Giskes fall. Det er rart at ikke saken sprakk i 2010, men at Akersgata har holdt på denne hemmeligheten helt frem til nå, i samråd med ledelsen i Arbeiderpartiet?
Partyboy 23 fra Sukker, eller Crazygirl fra Nettby som har tre gode grunner til å gå på kjendisfest, og de tre grunnene er hold dere fast: 1. Tone, 2 Dåmli, 3 Åberge og han skal lære henne om ”import, og eksport”, sier det seg selv at kreatørene har enten en enormt god fantasi og ikke minst treffsikkerhet, eller var det bare flaks? Og så den klassiske «Fittesniken» fra 2012.
Det har vært kjent lenge at Giske har vært en mann som har om mulig et litt for godt øye til damene, det er hans Akilleshæl. Journalister og partikamerater har visst om dette, og de har tiet. Kan det hende de har gjort det med viten og vilje slik at de kunne velte seg rundt i elendigheten den dagen alt skulle komme for en dag?
Øystein Sundes sang, «smi mens liket er varmt» er stadig dagsaktuell. Mitt spørsmål er: når kommer dagen man kan begynne å smi på det råtne liket av hovedstrøms medier som styrer mediebildet?
Eimen av hykleri som siver ut fra Akersgata for tiden er påfallende, og den blir sterkere for hver time som går. MSM går på autopilot, som en zombie, uten retning mål eller mening. Akersgata er full av døde kjemper som slår om seg. Det er utrolig hvordan enkelte politikere og samfunnsborgere fra ”feil” parti og side blir tatt ned øyeblikkelig om de trår utenfor den smale sti, imens de andre fra ”riktige” får ett og to om ikke evigvarende frikort til å dure frem i årevis.
Jeg mistenker hovedstrømsmediene i Akersgata har visst om det meste, men valgt å se bort ifra saker for å skjerme en kommende stjerne i Arbeiderpartiet. For vi vet alle at de fleste journalister har et like godt øye til Arbeiderpartiet og venstresiden som Giske har til jenter.
Den fallende tillit til massemediene og den eksplosive veksten i alternative nyhetssider som gir et usminket og kanskje mer realistisk bilde av verden, er et resultat av en langvarig prosess. Leserne opplever at det de ser og hører i sine liv, dvs. deres virkelighet, avviker fra massemedienes fremstilling av verden. Når MSM gang på gang avslører seg selv som uredelige, som underslår informasjon, pynter på annen informasjon, vrir og vrenger på saker, samt ikke likebehandler, sier det seg selv at deres tillit og status reduseres. Jeg fornemmer at 2018 blir året da flere hoder vil rulle, ikke bare i partipolitikken, men også ut av Akersgata.