På mandag møtte Islam Nets Fahad Qureshi vår integreringsminister Sylvi Listhaug til debatt. Det var ikke så mye nytt i denne debatten. Fahad nektet å håndhilse på Listhaug, noe som ikke bør sjokkere noen av oss på dette tidspunktet. Vi hadde en lignende debatt for ikke veldig lenge siden, der det var Aina Stenersen i FrP som ikke fikk håndhilse på Qureshi.
Det som imidlertid er enda verre med denne debatten, men som også er typisk, er at på spørsmål om han godtar steining av homofile eller at svært unge jenter giftes bort, er han svært unnvikende og nekter å gi et tydelig svar. Dette er ikke noe nytt. Det er typisk for reaksjonære muslimer som deltar i den offentlige debatten å svare slik Qureshi gjorde. Han kan ikke fordømme bortgifting av jenter på 13, fordi han da fordømmer sin religion og Muhammeds eksempel. Muhammed giftet seg jo med en 6 år gammel jente og lå med henne da hun var 9.
Hvis Muhammed hadde levd i Norge i dag og oppført seg slik han gjorde hadde han kunnet dømmes for pedofili, flerkoneri, terrorisme, drap og mer. Likevel, mange muslimer lever i fornektelse og insisterer på relativisme. De insisterer på at man må se Muhammed som en representant for sin tid og at han ikke kan fordømmes for sine handlinger, som var normalen på den tiden, ifølge dem.
Fahad Qureshi har hevdet at dødsstraff for homofili og frafall fra religionen og forskjellsbehandling av menn og kvinner ikke er ekstreme holdninger, men at dette er holdninger som mange vanlige muslimer har. I en video, som finnes på youtube, ber han muslimer i en forsamling om å rekke opp hånden om de er enige i utsagnene han kommer med. Han ber alle som mener at kvinner og menn må sitte separat om å rekke opp hånden. Alle rekker opp hånden. Han ber alle som er for enhver straff som beskrevet i Koranen eller Sunnah, og ønsker seg den slags straffer i sitt samfunn, om å rekke opp hånden. Igjen rekker så og si alle opp hånden.
Praksis vi ikke godtar i det norske samfunnet i dag finner sted i noen muslimske miljøer, fordi Muhammed gjorde de samme tingene. Muhammed brukes for å rettferdiggjøre praksis som mange her i landet finner avskyelige.
Islam fremholder Muhammed som et perfekt menneske som alle muslimer bør leve opp til. Det er derfor menn kan gifte seg med små jenter i noen muslimske land. Så lenge Muhammed gjorde det, syns en del muslimer at det er helt greit.
Den ubehagelige sannheten er at islam i dag er en sinke når det kommer til kvinners rettigheter og toleranse for annerledestenkende. Det er nettopp muslimske land som kommer dårligst ut på rangeringer av land etter likestilling. Det er også sånn at frafalne, kritiske stemmer som Ayaan Hirsi Ali og andre modige eksmuslimer må leve med konstant politibeskyttelse. Å kritisere islam, særlig om du tidligere har vært muslim, er forbundet med en reell risiko for eget liv og helse. Denne ubehagelige sannheten må vi kunne snakke om når vi ser den rett fremfor øynene våre.
Listhaug er tøff i debatten mot Qureshi, men jeg savner er tydeligere avvisning av islamofobibegrepet Qureshi igjen tok i sin munn. Islamofobi er et begrep konstruert for å forsøke å få kritikere av islam til å tie og brukes på en måte som slører skillelinjene mellom religionskritikk og frykt mot enkeltmennesket som tror på den. Det brukes for å mistenkeliggjøre kritikeren av islam og sette vedkommende i et dårlig lys, litt som en rasist.
Du vet at motstanderen har gått tom for gode argumenter når han kommer drassende med beskyldninger om islamofobi.
Det er ikke islamofobisk å kritisere islam. Det er ingenting galt i å kritisere holdninger i det muslimske miljøet. Det er vår plikt, akkurat som at det alltid er vår plikt å kritisere kristendommen og tvinge mørkemennene i kirken til reform. Å kritisere barnehijab eller hvordan kvinner behandles i shariastyre har ingenting med fobi å gjøre. Det er viktig å ikke forveksle legitim kritikk av islam eller kritikk av handlingene og holdningene til de som følger islam, med hat og frykt mot muslimer som mennesker.
Det er ikke irrasjonelt for en norsk kvinne å være skeptisk eller redd for islam. Det samme gjelder i grunn alle abrahammitiske religioner, men islam er i en klasse for seg her i landet. Kristendommen i Norge har vært gjennom omfattende reformer og dette har ikke kommet av seg selv, men har blitt tvunget frem blant annet ved hjelp av omfattende religionskritikk, som er avgjørende for et moderne samfunn som vårt.
Det som gjør meg aller mest forarget er at en mann i den offentlige debatten kan sitte i TV og nekte å ta avstand fra straff og drap på homofile og barneekteskap uten at våre medier problematiserer dette i noen nevneverdig grad. Muslimske miljøer i Norge har i dag særlige problemer i sitt miljø knyttet til homohat og sosial kontroll av kvinner. En undersøkelse fra Pew Research viser at 52 % av britiske muslimer vil forby homofili. Noen modige homofile, for eksempel Kaltham Alexander Lie, har stått frem i media og fortalt om trakassering og stigma fra muslimer. Hvis slike ting var tilfellet blant kristne i dag, kan man lure på om mediene hadde opptrådt en smule mer aggressivt mot en troende som i riksdekkende media ikke greier å ta avstand fra overgrep mot uskyldige homofile og barneekteskap.
Det tror jeg.