Semmaqiyeh , Libanon 20170303. Det fins ingen offisielle flyktningleirer i Libanon, så 1,5 millioner syriske krigsflyktninger må i stor grad klare seg selv. Om vinteren fryser de i skur og telt, om sommeren blir heten uutholdelig og når det regner drukner de i gjørme. Foto: Nils Inge Kruhaug / NTB scanpix

– De rev ned teltet vårt og slo i stykker trestokkene som holdt det oppe, sier Aysha, en syrisk flyktning fra Hama som kun vil oppgi fornavnet sitt.

– Når vi spurte hvor vi skulle dra, fikk vi svaret: Reis hjem til Syria.

Aysha og familien flyktet fra Syria til nabolandet Libanon for fem år siden. De første årene bodde de på samme sted, men de siste månedene har de måttet flytte hele fem ganger.

Nå er familien alene igjen i leiråkeren der det tidligere bodde 10.000 andre flyktninger. Flere av dem har slått leir noen kilometer unna. Teltene har de laget selv, av trepaller og plast. Fortsatt ankommer det nye flyktninger fra den andre siden av grensen.

– Sikkerhetshensyn

Libanesiske myndigheter oppgir at det er sikkerhetshensyn som gjør at flyktningene blir bedt om å flytte. Men syrerne opplever det først og fremst som et uttrykk for stadig mer høylytte krav fra libanesiske politikere om at syrerne snart må vende hjem.

Deler av den libanesiske regjeringen argumenterer for at returene bør begynne allerede nå, andre vil at det først skal skje når FN har gitt grønt lys. Og FN mener foreløpig at hjemsendelse er for tidlig.

– Vår vurdering er at de nåværende forholdene i Syria ikke er så trygge og stabile at flyktningene kan vende tilbake. Det vi sier til politikerne er at hvis vi presser mennesker til å vende tilbake før det er trygt, så er det en risiko for at de blir tvunget til å flykte igjen, sier Karolina Lindholm Billing, viserepresentant for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Libanons hovedstad Beirut.

Fortsatt krig

Flere steder i Syria raser krigen fortsatt, ikke minst i provinsen Idlib, som ligger nordvest i landet og formelt er en såkalt nedtrappingssone. Området er stort sett kontrollert av opprørere, og her fortsetter de syriske og russiske flyangrepene, i tillegg til at det blir sluppet såkalte tønnebomber, som rammer sivile hardt.

I romjula ble det meldt at nærmere 70 mennesker var drept i kamper mellom opprørere og syriske regjeringsstyrker i grenseområdet mellom Idlib og Hama-provinsen.

Farida, en kvinne med flere barn, kommer fra Idlib, og det er bare en måned siden hun flyktet til Libanon.

– Jeg skulle gjerne reist hjem, men hvordan skulle jeg få det til? Hele krigen har kommet til oss, sier hun. I Libanon har hun funnet arbeid innen jordbruket, en av tre sektorer der syriske flyktninger har lov til å jobbe. På ti timer tjener hun en sum som tilsvarer 30 kroner.

Sover om natten

– Livet er vanskelig på alle måter her. Men vi kan i det minste sove om nettene uten å være redde for å bli truffet av bomber. Det er det som får meg til å bli, sier Farida.

Libanesiske politikere mener at flyktningene kan vende tilbake til roligere områder av Syria, men mange er også redde for sikkerheten der.

– Jeg er mor til to barn, sier Basha, en annen kvinne.

– Jeg har ansvaret for sikkerheten deres. Hvis jeg ser at andre mennesker begynner å reise tilbake, så reiser jeg også. Men det er ikke hva jeg ser rundt meg, sier hun.

Libanons president Michel Aoun er blant dem som mener at Libanon ikke kan vente til flyktningene returnerer frivillig. Han har bedt verdenssamfunnet om hjelp til å sende syrerne hjem til områder som nå regnes som trygge etter at regimet sikret seg kontrollen.

NTB-TT

(©NTB)

[email protected]