Opposisjonens forsøk på å ta makten i Venezuela var trolig avtalt med USA og vil føre til konflikt mellom landene, tror forsker Benedicte Bull ved UiO.
35 år gamle Juan Guaidó, leder i nasjonalforsamlingen, utropte onsdag seg selv til fungerende president i en overgangsperiode inntil det kan avholdes demokratiske, frie valg. En rekke land, som USA, Canada og svært mange latinamerikanske land, har anerkjent ham som midlertidig leder i Venezuela.
Det var forventet, ifølge professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
– Det er de samme landene som har forsøkt å presse fram en løsning, som nå anerkjenner ham. Men det skjedde veldig fort, så det var nok avtalt med USA på forhånd, sier hun.
Guaidó ble valgt til leder av nasjonalforsamlingen 10. januar.
Nasjonalforsamlingen anerkjenner ikke valget i mai der Nicolás Maduro ble gjenvalgt som president. Dermed har forsamlingens leder rett til å utnevne seg selv til president i 30 dager før det må utskrives nyvalg, ifølge Bull.
Maduro mener Guaidó er en del av et komplott ledet av USA.
Han har gitt amerikanske diplomater 72 timer på seg til å forlate Venezuela. USAs utenriksminister Mike Pompeo har uttalt at det ikke kommer til å skje, siden USA ikke anerkjenner Maduro som president.
Det ligger dermed an til konflikt mellom de to landene.
– USA har kommet med så mange trusler at de må sette i gang med virkemidler. Jeg tror ikke det blir en militær reaksjon, men det kan bli oljesanksjoner. Det vil ramme økonomien veldig hardt og tar hele konflikten et skritt videre, sier Bull.
Hun mener imidlertid at press utenfra er nødvendig.
– Noe må skje. Den økonomiske situasjonen i Venezuela er såpass dramatisk og alle andre muligheter er utprøvd.
Hun tror det er duket for et langvarig diplomatisk spill, og mener Maduro kommer til å tviholde på makten og søke støtte fra land som Russland, Kina og Cuba.
Det store spørsmålet er nå hva militæret i landet kommer til å foreta seg. Opposisjonen har jobbet for at militæret skal støtte deres side.
Nasjonalforsamlingen vedtok i januar en amnestilov blant annet for personer fra militæret, som betyr at de ikke vil stilles til ansvar for gjerninger begått som følge av de politiske konfliktene i landet.
– Mange trodde nok at opposisjonen hadde en avtale med militæret siden de gikk så hardt ut så fort, men det tyder ikke på det, sier Bull.
Forsvarsminister Vladimir Padrino López uttalte onsdag at hæren er lojal overfor regjeringen, men det er tegn til en viss splittelse i militæret, sier Bull. Hun mener deres veivalg er avgjørende for hvordan situasjonen utvikler seg videre.
– Jeg har aldri synes det har vært mer sannsynlig med et skifte enn nå, men det er fortsatt lang vei igjen, sier Bull.
– Jeg vil ikke legge for mye vekt på figuren Guaidó. Han er valgt av opposisjonen, fordi han er et relativt ubeskrevet blad, sier Bull.
En rekke profilerte opposisjonspolitikere er enten fengslet eller i eksil, og mange av dem er kontroversielle både blant venezuelanere flest og i resten av opposisjonen. Grunnen er splittelse innad blant Maduros kritikere og motstandere.
Blant andre Russland, Kina, Cuba og Bolivia har uttrykt sin støtte til Maduro, noe som var forventet.
– Landene har falt ned langs de gamle konfliktlinjene. Men det at USA har gått såpass hardt ut kan ha stor betydning for hva som skjer videre, sier Bull.