Sveriges regjering og riksdag tar for tiden stilling til to nye forslag til endringer av ytringsfrihetsloven, YGL og trykkefrihetsforordningen i landet. Forslagene kommer til å få omfattende konsekvenser dersom de blir vedtatt i sin nåværende form.
I dag kan visse sensitive personopplysninger publiseres på nettsteder med beskyttelse i grunnloven. Regjeringen foreslår at offentliggjøring av opplysninger om lovbrudd, etnisitet, seksuell legning og politisk ståsted skal kunne forbys.
Forutsetningen for at forbudet skal gjelde er at opplysningene deles på en måte som medfører at det finnes en risiko for å krenke den personlige integriteten til vedkommende det dreier seg om. Forbudet skal derfor ikke påvirke journalistvirksomhet eller publiseringer generelt.
Forslaget innebærer at etablerte medier med tilstrekkelige ressurser tillates å granske allmenheten, mens allmenheten selv blir fratatt den sammen muligheten. En slik ordning strider mot tanken bak offentlighetsprinsippet. Forslaget forbindes til bruken av visse medier, og ikke til hvilket innehold mediene har.
Begrenser trykkefriheten til etablerte aktører
Ifølge Helene Bergman ved SVT Opinion har du ikke lenger en rimelig mulighet til å få rede på om din nabo eller din nye kjæreste er dømt for lovbrudd, dersom lovforslagene går gjennom.
En liten publikasjon med begrensede økonomiske ressurser har ikke de midler som skal til for å gjøre et seriøst arbeid, dersom forslagene blir lov. Om en forfatter ønsker å skrive en bok som seksualvold og for eksempel få ut statistikk om samtlige dommer mellom 2012 og 2016, skulle det koste mellom 200.000 og 500.000 kroner bare for å skrive en faktabasert bok. Lovforslaget risikerer derfor å begrense forfatterskap, forskning og journalistikk til de allerede etablerte, ressurssterke aktørene.
– Jeg syns ikke man skal gå inn å pirke i grunnloven som TF og YGL uten at det forberedes på den måten vi har hatt som tradisjon, det vil si gjennom en parlamentarisk komité. At vi har å gjøre med en enslig utreder er nok for at man skal avvise dette forslaget. Det tyder på en litt slapp innstilling til grunnlovene, sier Nils Funcke, leder i Foreningen Utgivarna.
Utenlandsrapportering kan bli straffet som spionasje
Det er dessuten fremmet et utredningsforslag om at en viss form for utenriksrapportering skal falle under loven om utenlandsspionasje. Svenske medier som rapporterer på en måte som kan skade Sveriges omdømme og forholdet til en fremmed makt skal kunne dømmes for utenlandsspionasje.
Formuleringen i lovforslaget innebærer at det eneste som trengs for at utenriksrapporteringen skal falle inn under spionasjeloven, er at at Sveriges relasjoner med andre landet er påvirket av rapporteringen, på en eller annen måte. Selv om opplysningene i seg selv ikke er hemmelige, kan rapporteringen bli straffbar dersom det kan bevises at den har påvirket Sveriges relasjoner.
Lovforslagene åpner også for avlytting av for eksempel journalisters ulike arbeidsverktøy og bolig- og arbeidsmiljøer. Dessuten kan informasjon om alvorlige forhold komme til å ikke kunne leveres inn til journalister ettersom delingsfriheten også, ifølge forslaget, vil innskrenkes.
Ledarsidorna.se bruker sin egen rapportering om svensk bistand som eksempel på rapportering som er truet av forslaget. Rapportering om hvordan europeiske bistandsmidler er blitt brukt på andre ting enn giverlandene anså som formålet med støtten vil kunne påvirke Sveriges relasjoner med fremmede makter, og vil således være forbudt.
Rapporteringen ville kunne bli klassifisert som utenlandsspionering og straffen vil kunne bli alt mellom fire år og livstid om det blir klassifisert som grovt.