Undervisere ved landets barnehagelærerutdanninger er minst tilfreds med kvaliteten på sine studieprogram. Yrkeslærer-underviserne er mest fornøyd.
Det viser en fersk undersøkelse som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) har gjennomført blant undervisere på bachelor- og masternivå blant 37 av landets universitet og høyskoler.
Funnene viser at et flertall av undervisere i norsk høyere utdanning er tilfreds med kvaliteten på studieprogrammene de underviser i, men graden av tilfredshet varierer mellom de ulike studiene.
Mest tilfreds er underviserne innen utdanningene for yrkesfaglærere, sivilingeniører, arkitektur, farmasi, medisin, informasjon, data og IT. Minst fornøyd er underviserne på barnehagelærerstudiene, politiutdanningen, biologi, fysikk og kjemi og grunnskolelærerutdanningen.
Funnene i undersøkelsen er satt opp mot studentenes tilfredshet som blir målt i det årlige Studiebarometeret. Sammenlignet med studentundersøkelsen fra 2016 kan det synes som underviserne alt i alt er mindre tilfreds enn studentene. Mens underviserne i snitt har en gjennomsnittsscore på 3,6, er tilsvarende score for studentene 4,1.
For utdanningstypene er det imidlertid lite samsvar i vurderingene mellom studentene og lærerne. For eksempel er utdanningene for politi og fysikk blant dem med høyest score hos studentene, mens de er på bunn blant underviserne.
En utdanning som imidlertid scorer blant de seks dårligste både hos studentene og underviserne er grunnskolelærerutdanningen.
Studentbarometeret for 2017 blir først publisert i februar.
Mest positive er underviserne til egen faglige kompetanse, 94 prosent mener den er god eller svært god. Bare 6 prosent mener den trenger å forbedres. Underviserne er også hovedsakelig godt fornøyd med studiemiljø og studieprogrammenes innhold.
Minst positivt vurderes tid og andre ressurser til undervisning og veiledning, der 40 prosent mener den bør forbedres. En betydelig andel (20 prosent) mener også den faglige ledelsen og infrastrukturen må bli bedre. Det samme gjelder praksisopplæringen i studieprogrammet, der 26 prosent av underviserne mener det er behov for forbedring.
60 prosent av underviserne er videre fornøyd med studentenes læringsutbytte. Dette rimer godt med funnene i Studentbarometeret, ifølge undersøkelsen.
Bekymringer knyttet til studentenes frafall varierer mellom studietypene. Minst utfordringer har underviserne på utdanningene for politi, medisin, arkitektur, yrkesfaglærer, rettsvitenskap og kunst. Størst utfordringer har underviserne på utdanningene for data og IT, kjemi, odontologi, fysikk og historiske og filosofiske fag.
Underviserne på medisin, odontologi, farmasi, rettsvitenskap og arkitektur er mest fornøyd med studentenes forkunnskaper og melder at de møter små nivåforskjeller i studentgruppen.
I motsatt ende er barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, samt sosialfag, der underviserne i størst grad rapporterer om svake forkunnskaper blant studentene og store nivåforskjeller i studentgruppene.
Det samme mønsteret finner man når det gjelder hvor fornøyd lærerne er med studentenes innsats og engasjement. Arkitektur, medisin og odontologi er blant utdanningene der underviserne er mest tilfredse mens underviserne på barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen, samt sosialfag, er minst tilfreds med innsatsen og engasjementet til sine studenter.
Dette korresponderer med funn i Studiebarometeret fra i fjor, der studentene på disse tre utdanningene rapporterte at de i snitt jobbet om lag 30 timer i ukene med studiene, mens de tilsvarende tallene var 45–50 timer i uken for medisin, odontologi og arkitektur.
(©NTB)