Lønnsveksten skal skyte fart i år – parallelt med at arbeidsledigheten faller ytterligere. Neste år skal lønnsveksten opp i hele 3,7 prosent, spår Nordea.
– Med økende kamp om arbeidskraft vil de lokale lønnstilleggene skyte fart. Selv om LO og NHO skulle lykkes i å holde igjen de sentrale lønnsoppgjørene, regner vi med at lønnsveksten i år ender opp noe over 3 prosent, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i årets første prognoserapport fra Nordea Markets.
I fjor endte lønnsveksten anslagsvis på rett under 3 prosent, svakt over nivået i frontfagsoppgjøret. Det er fortsatt fallende arbeidsledighet som er hovedårsaken til at lønnsveksten skal skyte ytterligere fart og nå et nivå på gjennomsnittlig 3,7 prosent neste år.
Med en ventet inflasjon på 2 prosent i år og 1,9 prosent neste år, tilsier det at de aller fleste kan vente seg merkbart mer penger å handle for, selv om flere renteøkninger i år og neste år vil spise av reallønnsøkningen til de av oss som har boliglån.
– Økende lønnsomhet i oljerelaterte næringer tilsier også høyere lønnsvekst, poengterer Bruce.
Nordea Markets venter at veksten i norsk økonomi skal fortsette oppover fra estimert 2,5 prosent i fjor til 2,6 i år, men så avta til 2,1 prosent allerede neste år. Det samsvarer tilsynelatende med utviklingen DNB Markets redegjorde for i sin prognoserapport i forrige uke, der det framgår at oppturen i norsk økonomi skal snu til nedtur i 2021.
– I 2021 har vi lagt til grunn at norsk økonomi rammes av et tilbakeslag i USA. Det gir lavere vekst og nedgang i styringsrentene, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i rapporten.
Med avtagende vekst og fortsatt lave renter ute vil Norges Bank gå svært forsiktig fram, men ikke la seg hindre i prosessen med å normalisere rentenivået, ifølge Bruce. Sentralbanken har lagt opp til at styringsrenta skal heves to ganger i år, til 1,25 prosent.
– Internasjonal usikkerhet, urolige markeder og utsikter til veldig sakte renteoppgang hos våre handelspartnere er også argumenter for at Norges Bank vil gå forsiktig fram i rentesettingen. Vi anslår derfor bare to renteøkninger i år og to neste år. Det vil bety at renteøkningene kommer i et svært moderat tempo etter historiske standarder, skriver han.
Nordea Markets har ikke endret syn på utviklingen i norsk politikk de nærmeste to årene – selv om oljeprisen falt noe mot slutten av fjoråret, uroen i finansmarkedene og nedjusterte vekstanslag internasjonalt. Likevel åpner Bruce for at eksporten fra fastlandet kan bli noe lavere, og at litt lavere oljepris kan dempe veksten noe på sikt. Når Nordea Markets likevel fortsatt venter det Bruce kaller solid vekst i år og neste år, skyldes det betydelig vekst i oljerelaterte næringer.
– Det er ikke vanskelig å peke på risikofaktorer som kan gi et svakere bilde av norsk økonomi, og det med en mer forsiktig sentralbank enn vi anslår. Handelskrig, mye kraftigere nedbremsing internasjonalt, finansiell uro og fallende oljepris er alle eksempler, skriver Bruce.
Han peker imidlertid på at flere hjemlige forhold kan overraske positivt. Norsk økonomi vokser bra selv om boligbyggingen har falt relativt kraftig det siste året, veksten i energiprisene tar mye av folks kjøpekraft og oljeinvesteringene fortsatt ikke bidrar spesielt positivt.
– Disse bremsene er i ferd med å snu, og oppsvinget i økonomien kan bli kraftigere enn ventet. I så fall vil Norges Bank reagere med raskere renteøkninger, skriver Bruce.