En rekke britiske aviser omtaler tirsdagens brexit-vedtak som en hjemmeseier for Theresa May. De fleste av dem advarer samtidig mot bortetap i Brussel.
«Theresas triumf», «May samler toryene» og «Mays avtale gjenopplivet» åpner forsideomtalene av tirsdagens runde med avstemninger i Parlamentet. I Underhuset fikk statsminister Theresa May mandat til å gå tilbake til EU og forsøke å reforhandle brexit-avtalen britiske politikere tidligere har stemt ned.
Men selv om politikerne vedtok – riktignok ikke bindende – at landet ikke kan forlate EU uten en avtale, og at avtalen om irskegrensen skal reforhandles, så har de fleste avisene også gjort plass til noen solide forbehold når de tildeler May en hjemmeseier i Parlamentet.
Noen skriver ganske forsiktig at nå er det opp til EU, og at kampen nå skal stå i Brussel, ikke i Westminster. I Underhuset la statsministeren selv an en forholdsvis optimistisk tone etter avstemningen.
– Med dette har et flertall av de folkevalgte erklært at de vil støtte en brexitavtale med endringer i løsningen for irskegrensen. Det betyr at hvis vi får endret på dette og skaffet forsikringer om arbeideres rettigheter, finnes det muligheter til å få godkjent en avtale, sa hun.
Andre er langt mer klare når de minner om hvilken tilsynelatende umulig oppgave som venter statsministeren når det bare gjenstår to måneder før britene er ute av Den europeiske union. «Vil EU rikke seg», spør Daily Mirror, mens Guardian har følgende tittel: «May drar tilbake til Brussel, men EU sier: Ingenting er endret». Financial Times sier May er på kollisjonskurs med EU.
Den avisen som kanskje aller mest skånselløst slår kaldt vann i årene på kamplystne briter er The Independent. «20.41: Parlamentet sender May tilbake til Brussel for en ny avtale. 20.47: Brussel sier nei», er et budskap som ikke er til å misforstå.
Det tok nemlig ikke mange minuttene før EUs president Donald Tusk gjorde det klart at brexit-avtalen, inkludert dens såkalte backstop — nødløsningen dersom det ikke blir noen endelig avklaring rundt grensen mellom britiske Nord-Irland og republikken og EU-medlemmet Irland i sør.
– Backstopen er del av utmeldingsavtalen, og utmeldingsavtalen er ikke åpen for reforhandling, sa en talsmann for Tusk.
Nettopp denne backstop-løsningen har falt mange brexit-tilhengere tungt for brystet, fordi den kan innebære en tilknytning til unionen på ubestemt tid etter utmeldingen, som fortsatt skal finne sted 29. mars.
Selv om May fikk et tilsynelatende klart – om enn urealistisk – mandat er det høyst uklart hvordan, når og kanskje til og med om britene melder seg ut. Den formelle utmeldingsprosessen går sin gang og sluttdatoen er altså 29. mars, med mindre brexit blir utsatt eller stanset.
Det har vært spekulert på om britene vil be om mer tid enn de to årene som er lagt inn i artikkel 50 om utmelding, men et forslag om å tvinge fram en utsettelse ble ikke vedtatt tirsdag. Det kan komme nye forslag om dette senere, men en utsettelse må også godkjennes av de 27 gjenværende EU-medlemmene.
Det er ikke sikkert det er god stemning for dette i EU, dersom det bare betyr enda flere måneder uten å komme nærmere en løsning. I tillegg kompliseres det hele av at det er valg på EU-parlament i mai. Det skal i utgangspunktet ikke velges britiske delegater, men spørsmålet er hva spm skjer om øyriket fortsatt er medlem når valget holdes.
En ny folkeavstemning er også en teoretisk mulighet, men har foreløpig ikke tilstrekkelig støtte i Parlamentet. May har også sagt at en ny avstemning «vil gjøre ubotelig skade på politikkens integritet».
Noen politikere ønsker også å «trykke på atomknappen» og avlyse hele utmeldingen, selv om det kan føre til omfattende raseri blant britene.