Storbritannias statsminister Theresa May har startet diskusjonen med EU om reforhandling av brexitavtalen. En formidabel utfordring ligger foran henne.
May har de siste dagene snakket med flere europeiske ledere for å sondere terrenget for nye forhandlinger.
Onsdag kveld skal hun også ha en telefonsamtale med EUs president Donald Tusk, opplyser presidentens talsmann Preben Aamann.
Målet er å reforhandle utmeldingsavtalen May forhandlet fram med EU i fjor – men som Underhuset har avvist.
EU har på sin side stått samlet i saken og sagt kategorisk nei til slike forhandlinger.
Bakteppet for Mays framstøt er et vedtak som ble gjort i Underhuset tirsdag kveld. Der ble det fastslått at utmeldingsavtalens løsninger for Nord-Irland må erstattes med «alternative ordninger» før avtalen kan godkjennes.
Underhusets krav betyr at selve avtaleteksten må skrives om, ifølge May.
– Vi vil nå gå videre med dette mandatet og forsøke å oppnå juridisk bindende endringer i utmeldingsavtalen, sa May til de folkevalgte etter avstemningen.
Disse forhandlingene blir ikke enkle, og EUs appetitt for reforhandling er svak, vedgikk hun.
– Men i motsetning til før har Underhuset nå gjort det klart hva som trengs for å få utmeldingsavtalen godkjent.
Det May vil forhandle om, er avtalens såkalte reserveløsning for irskegrensa, ofte omtalt som en «backstop» for Nord-Irland.
Denne reserveløsningen er kun ment å tre i kraft som en siste utvei hvis ingen annen ordning kommer på plass. Det skal da innføres en midlertidig tollunion mellom EU og Storbritannia, samtidig som Nord-Irland underlegges store deler av regelverket for det indre marked. Formålet med dette er å garantere fri flyt av varer over irskegrensa, noe som regnes som avgjørende for å bevare fredsprosessen på øya.
Men løsningen har skapt dyp misnøye på britisk side. Grunnen er bekymring for at backstopen skal bli en «felle» som fanger Storbritannia i en uønsket tollunion med EU på ubestemt tid.
Kravet har derfor vært en absolutt tidsramme for hvor lenge ordningen kan vare, eller en klausul som gjør det mulig for britene ensidig å trekke seg ut.
– Som president Tusk sa i går, tilbyr vi ikke en reforhandling. En reforhandling ligger ikke i kortene, og det finnes ikke grunnlag for å organisere et krisemøte, sa Irlands statsminister Leo Varadkar onsdag.
Varadkar har sagt at landet kan bli nødt til å utstasjonere soldater på grensen til Nord-Irland, dersom Storbritannia går ut av EU uten avtale.
EU brukte bare minutter på å svare da Underhusets vedtak var gjort. Budskapet var at nye forhandlinger om avtaleteksten ikke kommer på tale.
– Backstopen er del av utmeldingsavtalen, og utmeldingsavtalen er ikke åpen for reforhandling, uttalte EUs president Tusks talsmann.
Det EU derimot åpner for, er å gjøre justeringer i den tilhørende politiske erklæringen som er forhandlet fram om rammene for det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.
Denne erklæringen ble lagt fram sammen med utmeldingsavtalen, men er ikke juridisk bindende. Terskelen er dermed lavere for å åpne den opp igjen.
Den politiske erklæringen kan ikke i seg selv erstatte backstopen. Men ved å justere erklæringen kan EU og Storbritannia begynne å skissere de «alternative ordningene» Underhuset nå krever.
– Britiske politikere er ukomfortable med backstopen fordi de for øyeblikket ikke ser hva som vil erstatte den. Så hvis vi kan skissere hva som vil komme isteden, vil det åpenbart kunne berolige dem, sier en sentralt plassert EU-kilde til NTB.
EU er deretter innstilt på intensive forhandlinger for å gi de nye ordningene en juridisk bindende form. Men dette, fastholdes det, kan først skje når dagens avtale er endelig godkjent og signert.