Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er nesten så man ikke tror det man leser.

Dette er historien om ungdomspolitikren Julia Sandstø (20) som i desember sto fram i Aftenposten i og fortalte at hun hadde varslet KrFU flere ganger om det hun mente var seksuell trakassering og forfølgelse  fra en betraktelig eldre KrFU-politiker. Trakasseringen skal ha startet da hun var 16 år. Julia Sandstø har frem til denne helgen vært varamedlem til sentralstyret i KrFU og gruppeleder i Vestby kommune. Hun har tidligere vært fylkesleder for KrFU Akershus.,

Julia Sandstø er sjokkert over det hun beskriver som svært dårlig behandling fra partiets ledelse. Hun forteller at hun ble skjelt ut av en partifelle etter møte på KrF-kontoret i forbindelse med varslingen.

Det skal også ha gått to år for partiet å innse hva seksuell trakassering faktisk er.

For å behandle saken ble det innkalt ekstraordinært landsstyremøte i KrFU. Møtet ble avholdt sist fredag.  På møtet var det 30 medlemmer til stede fra landsstyret som stod klare til å felle sin dom. Julia Sandstø opplevde dette møtet som verre enn selve trakasseringen. Hun opplyser til NRK at «det føltes som en rettssak hvor hun måtte bevise at hun ble trakassert og at hun hadde det vanskelig».

Det er nærmest ufattelig at en varslingssak behandles i plenum med 30 deltakere, der den utsatte varsleren må sitte skolerett og forklare hva som har skjedd. Ikke bare legges bevisbyrden over på varsleren – stikk i strid med hvordan dette bør håndteres – men man setter i tillegg varsleren nærmest i en gapestokk fremfor 30 partifeller.

Med sin domstollignende behandling bidrar KrF-mullane til å sette en effektiv stopper for videre varslingssaker i KrF.  Julia Sandstø har etter dette trukket seg fra alle verv i ungdomspartiet. Hun mener hun ikke blir trodd etter at hun sto frem med sin historie om seksuell trakassering fra en eldre partifelle. Den eldre KrF politikeren har fortsatt en stilling i partiet.

Om varsling:

For at noe skal være seksuell trakassering, må oppmerksomheten være uønsket. Det er oppfatningen hos den som opplever seg trakassert som skal tillegges mest vekt i vurderingen av om trakasseringen var uønsket eller ikke. Ny likestillings- og diskrimineringslov trådte i kraft 1. januar 2018. I saker om seksuell trakassering gjelder nå omvendt bevisbyrde. Dette betyr at bevisbyrden er i favør av den som har vært utsatt for trakassering. Ord mot ord gjelder ikke lenger og trakassering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at trakassering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at trakassering likevel ikke har skjedd.

 Kilde: Danseinformasjonen: #metoo – Ny likestillings- og diskrimineringslov snur bevisbyrden