Ti EU-land øker det diplomatiske presset på Venezuelas president Nicolás Maduro med anerkjennelsen av opposisjonsleder Juan Guaidó som midlertidig president.
Etter at Maduro avviste å følge opp kravet fra sju EU-land om å lyse ut nyvalg innen søndag, gikk Frankrike, Spania, Storbritannia og Sverige mandag til det skrittet å kunngjøre offentlig at de anerkjenner Guaio som Venezuelas fungerende president. Kort tid etter sluttet Danmark, Litauen, Nederland, Portugal, Tyskland og Østerrike seg til.
De ti landene krever samtidig at det holdes nytt presidentvalg i Venezuela så snart som mulig.
«Venezuelanerne har rett til å uttrykke seg fritt og demokratisk», tvitret Frankrikes president Emmanuel Macron.
Også Tysklands statsminister Angela Merkel kaller Guaidó for Venezuelas «legitime president». Opposisjonslederen har i tillegg fått støtte fra en rekke latinamerikanske land. Mandag skulle
Det er fortsatt Maduro som reelt sett sitter med makten i Venezuela, og det er uvisst hvilken virkning EU-landenes diplomatiske knyttneve vil få. Folkerettseksperter mener slike virkemidler bør brukes med varsomhet.
– Et skifte i et land skal og må skje i henhold til et lands grunnlov og nasjonale lovgiving, framholder folkerettsekspert Mads Harlem overfor NTB.
EUs medlemsland prøvde mandag å samle seg om en felles erklæring om støtte til Guaidó, men denne skal ha blitt blokkert av Italia, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Norge har så langt inntatt en mer tilbakeholden linje. Det kan være klokt, mener Harlem.
– Det å kreve et skifte er alvorlig. Når man går ut og krever en presidents avgang, må man ikke bare se på hva som er opportunt, framholder han.
Guaidó, som er leder av Venezuelas nasjonalforsamling, utropte seg selv til president for to uker siden, men har fortsatt liten reell makt og tilsynelatende lite støtte fra landets væpnede styrker.
Ifølge den amerikanske jussprofessoren Noah Feldman er Guaidós forsøk på å fjerne Maduro i strid med den venezuelanske grunnloven.
Regjeringen i USA har både anerkjent Guaidó som midlertidig president og oppfordret venezuelanske militære til å vende seg mot Maduro. President Donald Trump har i tillegg innført sanksjoner mot Venezuelas statlige oljeselskap og truet med å sende amerikanske soldater til landet.
Også Storbritannia vurderer nå å innføre sanksjoner mot Venezuela, opplyser en talsmann for statsminister Theresa May.
Maduro hevder på sin side at USA er i ferd med å forberede et kupp i Venezuela. Mandag fortalte han i et intervju med det italienske TV-kanalen TG24 at han har bedt paven om å bidra til å få i gang en dialog med opposisjonen i landet og at han håper på en positiv respons.
I intervjuet appellerer han også til Europa om ikke å «bli dratt med av galskapen» til Trump. Ifølge Maduro risikerer Venezuela borgerkrig hvis ikke Vesten stanser sin innblanding.
– Alt handler om graden av galskap og aggressivitet blant de nordlige imperialistene og deres vestlige allierte, sa Maduro søndag, med henvisning til USA.
Russland har på sin side fordømt vestlige land for utidig innblanding i Venezuelas indre anliggender.
Slik innblanding kommer bare i veien for en fredelig, effektiv og varig løsning på krisen i Venezuela, sa president Vladimir Putins talsperson Dmitrij Peskov mandag.