Finnene er et tålmodig og utholdende folk. Landets politiske utvikling som et EU-land er sterkt påvirket av Brüssels kommandoregime. Finland har forsøkt å takle dette på en sindig og kontrollert måte, men når det nå handler mer og mer om at Finland skal oppgi eget folk og kultur til fordel for muslimske innvandrere og en globalistisk elite som styrer utenfra, så ser man reaksjonene komme.
Finland befinner seg i en befolkningskrise, som betyr et være eller ikke være for etniske finner. Fødselstallene hos finske kvinner er de laveste siden sultkatastrofen på 1800-tallet og ingen forbedring er i sikte. Tvert i mot, trenden akselerer. I Finland har antallet mennesker i alderen 15-64 minsket med over 100 000 bare siden 2010, og før 2050 kommer finnene i alderen 15-64 til å gå tilbake med ytterligere 630 000.
Globalistene forsøker å overstyre debatten om dette alvorlige temaet i Finland med oppskriften: Flere innvandrere til Finland, de kan enkelt erstatte finner på alle områder. Finner og finsk kultur har ingen egenverdi. Det samme resonnementet som svenske politikere har om svensker og svensk kultur – og våre egne politikere befinner seg ikke langt etter.
Tuomas Martikainen, professor i etniske relasjoner ved Migrationsinstitutet i Åbo markerer seg i debatten og hevder at arbeidskraften må komme utenfra når Finlands befolkning eldes.
Flyktninger og asylsøkere som er ankommet de nordiske landene, er hva Martikainen kaller «et fremragende naturlig eksperiment». – Her har vi en gruppe mennesker som har en noenlunde lik bakgrunn, og som er endt opp i forskjellige land med ulik asyl- og integreringspolitikk. Hvis vi kan få tilstrekkelige gode data ut av det, kan vi faktisk se hvordan ulike politiske virkemidler fungerer i de forskjellige landene, uttaler han.
Et interessant eksperiment altså, med mennesker som forsøkskaniner, som i midlertid kan få katastrofale følger. Men det bekymrer ingen globalister.
I en tidligere avhandling foreslår Martikainen at den finske staten og lokale myndigheter aktivt bør hjelpe muslimske innvandrere med å etablere sine egne maktstrukturer i landet som alternativ til assimilering. Kanskje var han inspirert av Oluf Palmes utredning i 1965 om Sverige som mangekulturelt foregangsland. Palme var inne på de samme tankene da han oppfordret minoriteter til å beholde sine separate identiteter. Når vi ser at integrering er utopi i forhold til islam – det fungerer ikke noe sted i verden – så kan resultatet i stedet bli apartheidområder. Alle unngår det belastede ordet apartheid men parallellsamfunnene eller utenforskapsområdene er virkelighet og viser at apartheidsamfunn er i ferd med å bli en realitet.
De nye globalistiske ideologene ser ikke erstatning av finnene som folkegruppe som noen bekymring. Tvert i mot. Nesten uten unntak er asylinnvandrere fra tredje verden den gruppen av innvandrere som er tenkt skal løse Finlands befolkningskrise. Akademikere og journalister forenes i kravet om å skifte ut eget folk. Dette er hovedgrunnen til at raseriet nå våkner i Finland.
Nylig ble Finland utnevnt til «Verdens beste land» av organisasjonen «The Good Country Index». Lederskribenten i den uavhengige avisen «Ålands nyheter», Carl Kiviö, er svært kritisk til utnevnelsen og påpeker at denne organisasjonen kun gir poeng etter hvor mye penger myndighetene sender ut av landet, hvor mange FN-avtaler som undertegnes og hvor stor andel av befolkningen som er i tilbakegang. Han konkluderer med at Finland oppnår høy score fordi finnene blir færre i et høyt tempo.
Lederskribenten er opprørt over situasjonen og advarer mot å importere en underklasse – det er dømt til å mislykkes.
Carl Kiviö har dette klare rådet til ungdommen: «Den beste fremtidsinvesteringen som et ungt menneske i Finland eller på Åland kan gjøre akkurat nå er så snart som mulig å flytte til et annet sted, der staten foreløpig er til stede for medborgerne og ikke tvert om. Eller i det minste, ikke aktivt går inn for etnisk utskiftning av egne borgere.»