Samtlige regjeringspartier mister oppslutning på NRK og Aftenpostens første partibarometer etter regjeringsutvidelsen. Nedgangen er på totalt 5,1 prosentpoeng.
Med en samlet oppslutning på 40,9 prosent er det ifølge NRK den laveste samlede oppslutningen de fire partiene har hatt på Norstats målinger siden Erna Solberg (H) ble statsminister.
Undersøkelsen er gjort i perioden 29. januar til 4. februar og basert på 937 intervjuer. Feilmarginer er fra 1,1 til 3,5 prosentpoeng.
Da forrige måling ble gjort, rett på nyåret, hadde de fire partiene en samlet oppslutning på 46 prosent, med Høyre som største parti med 27 prosent av velgerne i ryggen. I den siste målingen faller partiet heler 4,1 prosentpoeng til 22,9 prosent. De tre andre partiene faller bare noen tidels prosentpoeng og ender med en oppslutning på 12,0 prosent for Frp, 3,4 prosent for KrF og 2,6 prosent for Venstre – de to siste fremdeles under sperregrensa.
Blant opposisjonspartiene fosser Arbeiderpartiet fram, med 1,9 prosentpoeng til 29,2 prosent. Rødt går fram 1,5 prosentpoeng, passerer sperregrensa og havner på 4,8 prosents oppslutning.
SV får 7,8 prosent av stemmene, mens Sp og MDG får henholdsvis 11,8 og 3,2 prosent.
Ropstad tror på nasjonal KrF-vekst, tross krisetall
Kjell Ingolf Ropstad tror på fremgang når KrF får vist fram politikken sin. Tross svake målinger frykter ikke nestlederen at KrF skal bli et regionalt parti.
– Når vi får fram helheten i politikken, har jeg tro på at partiet vil løfte seg fram mot 2021, sier KrF-nestlederen til NTB.
– Det er ikke slik at når KrF gikk til høyre, er det ikke mulig å få stortingsrepresentanter fra hele landet. Vi har en klar ambisjon om å vokse og oppnå representasjon fra større deler av landet.
Med en oppslutning på 3,5 prosent på pollofpolls ‘ gjennomsnitt for januar er KrF for tredje måned på rad under sperregrensen.
– Det blir en langsiktig jobb å samle partiet, og vi må gi folk litt tid. Men å vise fram politikken og skape begeistring rundt den, er det som samler mest. Derfor har vi større ambisjoner enn bare å «redde» partiet, sier Ropstad.
Den politiske diskusjonen rundt KrF har i stor grad handlet om abort, men Ropstad viser til KrF-gjennomslag som økt barnetrygd og fritidskort for unge.
Like fullt har flere advart mot en større «regionalisering» av partiet.
– Vi må ha representasjon i KrFs organer og i regjeringsapparatet fra større deler av landet enn vi har klart, sa fylkesleder Ingelin Noresjø i Nordland nylig til Aftenposten.
– Jeg frykter at veivalget vi har tatt, vil gjøre at KrF kun styrker seg på Sør-Vestlandet og svekkes ellers i landet: et skritt i retning av å bli et regionalt parti, skrev KrFU-leder i Akershus, Simen Bondevik, før jul.
Ropstad sier KrF alltid har vært opptatt av bred representasjon. Det er viktig å få synspunkter fra hele landet.
«Alle» tror KrFs landsmøte i april velger landets nye barne- og familieminister til ny KrF-leder. Nylig kunne NRK fortelle at 11 av 13 fylkeslag som har bestemt seg, peker på 33-åringen fra Moisund ved Evje i Aust-Agder.
– Jeg har fortsatt ikke fått noe spørsmål fra valgkomiteen. Jeg er sikker på at de har en plan for hvordan de skal avklare spørsmålet foran landsmøtet, sier Ropstad.
– Men det er vel positivt for deg at så mange fylkeslag peker på deg?
– Det er alltid kjekt å bli vist tillit. Samtidig har partiet vært gjennom en krevende tid. Det er viktig at det får ro rundt dette og får tatt de rundene som trengs før en ny leder pekes ut.
Under regjeringsforhandlingene påpekte kommentatorer at Ropstad ville ha et troverdighetsproblem internt som partileder hvis abortlovens paragraf 2c ikke ble endret.
Årsaken er at statsminister Erna Solberg (H), da hun ble utfordret av Ropstad, åpnet for å forhandle om paragrafen, som åpner for senabort i tilfeller hvor fosteret har alvorlig sykdom.
KrF fikk gjennomslag for å skrinlegge muligheten til få fjernet et av fostrene ved tvillinggraviditet før grensen for selvbestemt abort, men paragraf 2c ble stående.
Ropstad avviser likevel at han skapte for nøye forventninger i KrF.
– Jeg er lei meg for at vi ikke klarte å fjerne 2c. Samtidig er jeg glad for de andre tiltakene, sier han.
Også påstander om avtalt spill avfeies av KrF-nestlederen.
– For min del har det aldri vært noe spill. Det har vært viktige spørsmål som lå som en del av det politiske prosjektet i likeverdsreformen. Jeg vet veldig godt hva politisk ledelse i Høyre har ment om de sakene. Derfor mente jeg det var verdt å prøve, sier Ropstad.
– Innenfor det feltet som vi ofte definerer som menneskeverd, tror jeg ikke vi ville vært i nærheten av å få like store gjennomslag ved å samarbeide med motsatt side i politikken. Det synes jeg også tiden har vist.