Illustrasjonsbilde. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg sa i sin nyttårstale at nordmenn bør få flere barn på grunn av historisk lave fødselsrater. En skulle tro at dette var sunn fornuft som de fleste ville nikket anerkjennende til, men utrolig nok har Solberg fått mye kritikk fra venstresiden.

Nei til nordmenn?

Den som kanskje oppsummerer kritikken best er MDGs Eivind Trædal. Han sier at Solbergs idé er dum fordi flere norske barn kan true innvandringen. Han kjemper altså med nebb og klør for å bevare den russiske ulvestammen i Norge, samtidig som han åpent arbeider for å erstatte det norske mennesket med innvandrere.

På Twitter skriver han: «Nå har Erna Solberg og andre Høyre-folk gjort fødselstallene til en prestisjesak for seg selv, og direkte satt det opp mot innvandring til Norge» og legger til at de dermed har «rammet inn debatten på en måte som er fordelaktig for ytre høyre».

Hvordan ville Trædal reagert dersom fødselsraten blant russisk innvandret ulv bare var 1,62 valper per tispe? Trolig ville han erklært det som en økologisk katastrofe som krever strakstiltak.

Les også: NRK vil at folk skal fly mindre – får kraftig motbør i kommentarfeltene

Folk som er glad i den norske faunaen tar lave norske fødselstall på alvor, og Solberg og hennes regjering fortjener skryt for å ha kommet frem til en positiv løsning til den utfordrende utviklingen. Likevel gir hun inntrykk av at hun ikke forstår hvor ille det er. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen sier at befolkningsvekst er viktig for den økonomiske veksten: «Når jeg reiser rundt i distriktene, tar de dette poenget med en gang. De vet at forskjellen mellom en fraflyttingsbygd og en bygd som vokser, er som natt og dag».

En nyttårstale vil heller ikke føre til flere barn. Kun barnevennlige politiske endringer kan gjøre dette, og her feiler regjeringen totalt. Barnefamilier trenger for eksempel bil, og regjeringens transportpolitikk er derfor barnefiendtlig.

SelvstendighetsPartiet har identifisert to områder hvor politiske insentiver vil kunne bidra til en bærekraftig baby boom.

#1: Skattefritak for barnefamilier

Tanken bak Krfs kontanttilskudd var å bidra til å styrke den norske familien, men de som i stor grad benyttet seg av dette tilbudet var folk som i stor grad belaster norske skattebetalere: alenemødre og innvandrere. All erfaring viser at fattigdom går i arv, og det er derfor en stor fordel om det er folk med inntekt som får barn.

I Østerrike har man innført skattefradrag for barnefamilier, og dette er både økonomisk lønnsomt og rettferdig. Det gjør at folk som arbeider og bidrar til samfunnet får et insentiv til å få barn, noe vi alle tjener på.

#2: Pensjonspoeng for barnefamilier

Kort tid etter at folketrygden ble innført i 1967 sluttet nordmenn å få barn. Før dette var en viktig motivasjon for å få barn at de kunne ta vare på en i alderdommen. Da båndet mellom eldreomsorg og barn ble brutt valgte mange å ikke få barn, og sende pensjons- og eldreomsorgs-regningen inn i fremtiden til noen andres barn.

Dette er både urettferdig og dårlig økonomi. For å korrigere på dette bør deler av pensjonen knyttes opp mot hvor mange barn man har fått. Har man ikke bidratt til å skape fremtidige generasjoner bør man heller ikke nyte like godt av pensjonsordninger.

En slik ordning kan spare Norge for mye av kostnadene ved den såkalte «eldrebølgen» som i realiteten var en barnløshetsbølge. Samtidig gir det insentiver til dagens unge om å få barn.

Trædal tar feil

Det er ikke sant som Trædal sier, at «det i realiteten er svært lite regjeringa kan gjøre for å endre fødselstrenden. «Ingen betviler om at avgifter på bil, røyk og alkohol demper bruken. Dermed sier det seg selv at avgift på barn, slik vi har i dag, demper fødselsraten. Dette kan enkelt endres på.

Kombinasjonen av skattelette og pensjonspoeng til barnefamilier skaper de rette insentivene for at ansvarlige og produktive mennesker får flere barn. Det er greit at det er plass til en viss andel innvandrere i Norge, men en hver urbefolkning må først og fremst utgjøre bærebjelken i sine urområder. Hvis ikke er urbefolkning i verste fall, på sikt, ikke lenger i stand til å ta inn og hjelpe fremtidige innvandrere. Innvandrere de var i stand til å huse i utgangspunktet nettopp på grunnlag av urbefolkningens kulturer og verdier. Da må den norske fødselsraten opp og innvandringen ned.