Palestinere på Vestbredden kaster steiner fra høyder og ned på jødiske biler, slik at sjåførene kjører i grøften og blir drept.
De stikker sivile jøder med kniver og klatrer over gjerder til jødiske landsbyer og dreper barn, og forsøker å forhindre politi og soldater i å arrestere terrorister ved å kaste molotovcoctail og steiner mot politiet, sammen med brennende bil-hjul.
Men pytt, pytt. For norske medier er ikke det mye å skrive om. Mer interessant er det å skrive om de stygge jødene i Hebron. De kaster søppel i hagene til palestinske naboer, og jødiske barn roper skjellsord etter palestinske barn på vei til skolen. Da trengs det norske politistyrker på plass bevæpnet med penn og papir for å notere ned styggedommen når den forekommer.
Jeg har besøkt Hebron fem ganger. Et par ganger med palestinske venner, blant annet for å se Hebrons fotballag spille kamp mot Betlehem, og for å besøke en palestinsk skole for autistiske barn. Og jeg har besøkt det lille jødiske samfunnet på rundt 500 medlemmer, og, samme med den norske justiskomiteen, de norske politistyrkene.
Jeg måtte kjøre på ulike veier for å komme frem til Hebron, avhengig av om jeg kjørte med israelere eller palestinere. Israelere kan ikke ta seg frem til Hebron gjennom palestinsk kontrollert område uten å komme i livsfare. Derfor er det laget egne veier fra Vest Jerusalem uten påkjøringsveier fra de palestinsk kontrollerte områdene og beskyttet med gjerder.
Byen er hellig for jøder fordi patriarkenes grav er plassert der, og de ca. 500 jødene er bosatt i et lite område i det jødiske kvartalet nær graven, og nær den palestinske gamlebyen, der noen jøder har kjøpt hus som grenser mot palestinsk bebodde hus. Enkelte av jødenes hus ligger litt høyere plassert enn palestinernes. Herfra kan man derfor kaste søppel ned til naboen, dersom man er infam og uhøflig nok.
Historien om søppelet i en palestinsk hage har verset siden jeg første gang besøkte Hebron på begynnelsen av 90-tallet. De norske observatørene viste oss søppelet. Så vidt jeg husker var det ikke mye, stort sett noen tomme flasker.
Da jeg noen år senere besøkte Hebron igjen fikk jeg på nytt se den palestinske hagen med det «jødiske» søppelet. Den var etter hvert blitt til en turistattraksjon som palestinske guider tok turistene med for å vise. Den dokumenterte jo den jødiske ondskapen. Selv mente jeg bestemt at det var det samme søppelet som lå der fast, men tok ikke bilder og kan ikke bevise det.
Så kanskje risikerer palestinere å få søppel i hagen og skjellsord ropt etter seg på gaten? Men hva risikerer jødene? Hvorfor må de beskyttes av israelske soldater? Åpenbart: De risikere livene sine.
Det har vært flere tilfeller de siste årene der jødiske sjåfører med uhell har forvillet seg inn i de palestinske områdene i Hebron, som utgjør tilnærmet hele byen, med rundt 220 000 innbyggere. Det samme har skjedd hver gang. Bilen er blitt stanset av en mobb oftest med unge palestinere og barn. De har forsøkt å rive opp døren for å lynsje sjåføren, mens de har ropt «jøde, jøde». I siste liten har det dukket opp en palestinsk politimann som har klart å få reddet vekk den jødiske sjåføren.
En liknende hendelse ble en nordmann fra Sandnes utsatt for. Han leiet en bil i Israel med klar beskjed om ikke å bruke den i de palestinske områdene. Likevel kjørte han inn i bakgatene i Hebron, og slapp så vidt fra det med livet i behold, mens bilen selvsagt ble totalt vrak.
500 jøder risiker livet. 220 000 palestinere risikerer å bli ropt skjellsord etter, vel og merke bare dersom de befinner seg i områdene hvor det bor jøder. Men jødene er som vanlig de stygge: Fy,fy. De kaster søppel.