Sauli Niinistö virker uslåelig foran presidentvalget i Finland. For første gang kan valget bli avgjort i første runde.
– Det er på mange måter et kjedelig valg, siden resultatet allerede er gitt. Niinistö blir gjenvalgt, det er det ingen tvil om. Spørsmålet er bare om det vil skje i første eller annen runde, sier Markku Jokisipilä, professor i statsvitenskap ved Åbo universitet.
Første valgrunde går av stabelen søndag 28. januar. Skal Niinistö vinne allerede der, må han få over 50 prosent av stemmene. Det ligger han godt an til å klare.
– Det vil være historisk, sier Jokisipilä til NTB.
– Vi har hatt dagens valgsystem siden 1994. Det har aldri skjedd før at det har vært over etter én runde, sier han.
Leder stort på gallupen
I en måling som Kantar TNS har gjort for avisa Helsingin Sanomat, sier hele 68 prosent av de spurte at de vil stemme på Niinistö i første runde.
En annen måling, gjort av Tietoykkönen for Alma Media, gir Niinistö en oppslutning på 58 prosent.
I høst var ledelsen enda større. Men Jokisipilä tror forspranget fortsatt er for stort til at det kan tas igjen.
– Det vil være en enorm overraskelse hvis han faller helt ned til 49 prosent på bare én uke, sier han.
Grønn utfordrer
Nærmeste utfordrer er den grønne politikeren Pekka Haavisto, som får en oppslutning på henholdsvis 11 og 14 prosent i de samme to målingene.
Haavisto gikk videre til annen runde i forrige presidentvalg i 2012, men tapte da mot Niinistö.
– Han er fortsatt hovedutfordreren, men det ser ut til at han ikke vil klare å få like mange stemmer denne gangen som for seks år siden, sier Jokisipilä.
Han beskriver Haavisto som en kandidat som representerer et annet verdenssyn enn Niinistö. Mens sistnevnte er konservativ og tilhører høyresiden i finsk politikk, er Haavisto miljøforkjemper og åpent homofil.
Brobygger
Niinistö liker ifølge Jokisipilä å framstille seg selv som statsmann og brobygger i politikken.
– Han har hatt en rekke møter med verdensledere. Han har møtt USAs president Donald Trump, og han har hatt flere møter med Russlands president Vladimir Putin. Han har en veldig høy profil, og selv sier han at han ønsker å være en mellommann mellom de to.
Forholdet til Russland er et sentralt spørsmål i finsk politikk, og Niinistö har hatt en pragmatisk tilnærming siden han tiltrådte i 2012.
Budskapet har vært at Finland ikke må la seg låse fullstendig av EUs felles linje i utenrikspolitikken, men også ivareta et bilateralt samarbeid med den store naboen i øst.
Avventende til NATO
Et annet spørsmål som stadig kommer opp, er Finlands forhold til NATO. Der har Niinistös hovedbudskap vært at Finland må ha et sterkt nasjonalt forsvar for å sikre at terskelen for å angripe er høy.
Han ønsker ikke NATO-medlemskap slik situasjonen er i dag, men åpner for at regnestykket kan endre seg i framtida.
– Jeg har aldri sagt at vi bør bli med i NATO, men jeg har alltid sagt at en slik mulighet må holdes åpen, sa Niinistö nylig i et intervju med den svenskspråklige tjenesten til rikskringkasteren YLE.
I befolkningen har støtten til finsk NATO-medlemskap vært fallende de siste årene. Støtten lå i fjor på 22 prosent, mot 30 prosent i 2014.
(©NTB)