Dersom regjeringen på Cuba fortsetter å støtte Nicolás Maduro og regimet kollapser, kan Cuba bli med i fallet økonomisk, tror økonomieksperter.
To uker etter at opposisjonsleder Juan Guaidó erklært seg selv som midlertidig president i Venezuela, står Cuba som ett av få latinamerikanske land fortsatt ved president Nicolás Maduro.
– Faller Maduro, vet jeg ikke hvordan de skal komme seg ut av en økonomisk krise, sier samfunnsøkonom Carmelo Mesa Lago til nyhetsbyrået DPA. Han er ekspert på den cubanske økonomien.
Ifølge Mesa Lago jobber den cubanske regjeringen med å pynte på tallene for å skjule en mulig krise. Han tror tap av venezuelanske subsidier kan gjøre situasjonen enda verre.
– Krisen på 90-tallet var mye verre fordi de var mer avhengig av Sovjetunionen, men tilbakeslaget nå kan bli enormt, sier han.
Cuba opplevde en finanskrise etter at Sovjetunionen kollapset og subsidiene fra den kommunistiske stormakten forsvant. Hvis Venezuela bryter sammen, tror eksperter DPA har snakket med at øya kan tape 10 til 12 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP).
Ekspertene sier dog at de baserer sine uttalelser på offisielle cubanske tall, som kan være tvilsomme.
Venezuela var Cubas største handelspartner i 2017, ifølge de nyeste tallene. Bilateral handel utgjorde mer enn 2,2 milliarder dollar, noe som er nesten 12 prosent av Cubas BNP.
– Hvis Venezuela kollapser, vil virkningen på Cuba være markant fordi brorparten av drivstoffet som Cuba mottar, kommer derfra. Men langt viktigere er betingelsene for leveransene, som har en helt annen pris enn prisen på verdensmarkedet, sier Omar Everleny Perez, tidligere økonomiprofessor ved Universitetet i Havanna.
I henhold til en avtale som ble inngått mellom Fidel Castro og Hugo Chávez da de regjerte henholdsvis på Cuba og i Venezuela, får Cuba venezuelansk olje til subsidierte priser og betaler med helsetjenester og medisiner.
Chávez-regjeringen brukte også 1,2 milliarder dollar på å oppgradere et oljeraffineri i byen Cienfuegos, slik at Cuba kunne behandle den venezuelanske oljen. På det meste mottok Cuba 100.000 fat olje om dagen, men mengden har falt med om lag halvparten de siste årene på grunn av at produksjonen har falt under Maduro.
Siden mengden olje sendt til Cuba har falt, tror ikke professor Pavel Vidal ved Universidad Javeriana i Colombia at en økonomisk krise på Cuba vil bli like ille som på 90-tallet. Også utenlandske investeringer og inntekter fra turisme bidrar til å dempe krisen.
– Avhengigheten av Venezuela har blitt mindre, selv om den fortsatt er høy og setter Cuba i en sårbar situasjon, sier Vidal.
På kort sikt må Cuba trolig skaffe seg avtaler med allierte som Russland eller Mexico. Men ingen av dem ser ut til å ville tilby de store subsidiene som Venezuela har gitt, skriver DPA.
Ekspertene tror ikke at strategier som de hittil har brukt for å kompensere for reduksjon i venezuelanske subsidier, som å kutte import og satse på vekst i turismen og privat sektor, vil være nok hvis den allierte i sør stopper alle tilskuddene.
Med lave sukkerpriser, stagnerende matproduksjon og et anspent forhold til USA, som har truet med sanksjoner dersom Cuba fortsetter å støtte Maduro, kan situasjonen på øya bli enda vanskeligere.