Økt knivbruk har blitt vanligere den siste tiden blant ungdom.
Byer som Trondheim, Oslo og Bergen merker spesielt denne trenden. Bare på en uke ble en mann angrepet med kniv der han både fikk kutt i hånden og slått ut flere tenner. En annen mann ble truet med kniv på Stovner. I samme uken ble tre menn knivstukket i sentrum av Oslo, og bare noen dager tidligere ble en 18-åring knivstukket på Grønland.
Alt i alt er det totalt fire drapsforsøk og et brutalt drap på rimelig kort tid, og det er ingenting som tyder på at denne farlige trenden avtar.
Politiet opplyser at flere av de som bærer våpen nå er under 18 år, og det bekymrer dem med god grunn.
Når foreldre svikter så grovt at deres barn blir skyldig i drapsforsøk og i verste fall drap, burde vi som samfunn ta et opprør, med det som ligger bak denne ukulturen. Politiet fører folk bak lyset når de påstår at Oslo er en trygg by å ferdes i. Økt bruk av kniv, gjengkriminalitet og tilfeldige angrep med voldsom aggresjon er ikke det som kjennetegner en trygg by.
Dessuten opplyser politiet om at antall knivtrusselsaker økt med 34 prosent de siste årene. Bare i fjor var det 240 saker. Dette bør fortelle oss at den lett tilgjengelige måten å skaffe en kniv på og den økte aksepten for knivangrep, gjør Oslo til en mindre trygg by enn det vi ønsker å tro.
Hvem har ansvaret?
Det frister å si foreldrene, men når deres arvinger løper rundt i gatene med kniver og angriper medmennesker, har de sviktet på alle mulige måter. De bør likevel bli ansvarliggjort og inkludert i kampen mot knivangrep. Politiet kan ikke møte slike brutale angrep med norsk solidaritet. Det vil si at sanksjonene må matche utviklingen av denne trenden. Det forutsetter at de vet hvilken kraft som ligger bak disse miljøene, og hvordan de kan slå ned på all form for trusler fra disse gjengene.
I flere av disse tilfellene er det for seint med disiplin i form av pedagogikk og omsorg. Da må man kunne ty til disiplin i form av fengsling og bot. I USA er det vanlig å fengsle barn. Norge burde ikke være noe unntak.
Slik det ser ut i dag, er gjengene i maktposisjon, og politiet sammen med politikere står utenfor og har for lite kunnskap om hvordan de kan slå ned på disse gjengene. Det er egentlig trist å se hvordan de svenske tilstandene sniker seg inn på oss, samtidig som vi blir lurt til å tro at vi er langt unna slike tilstander.