EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer sier utvalget gjennomfører kontroller med E-tjenesten på vanlig måte, og at de nå avventer regjeringens forslag til revidert e-lov. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

EOS-utvalget skriver i et høringssvar at forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten ikke løser uklarheter om tjenestens overvåking av personer i Norge.

I sin uttalelse peker utvalget også på at lovforslaget innebærer at E-tjenesten vil få utvidede fullmakter. Videre savner utvalget en nærmere utredning av hvilken internkontroll som forventes av E-tjenesten.

– De fire ekstra årsverkene som Forsvarsdepartementet mener vil være nok for å ivareta den nye kontrolloppgaven av tilrettelagt innhenting, mener vi er for lite. Om vi ikke får nok ressurser, vil det kunne føre til en risiko for redusert kapasitet til å kontrollere de andre EOS-tjenestene og andre sider ved E-tjenestens virksomhet. Det kan også være grunn til å foreta en mer overordnet gjennomgang av kontrollmodellen, skriver utvalget.

EOS-utvalget viser til at det har en høy terskel for å avgi høringssvar og understreker at deres mandat ikke innebærer å mene noe om hvilke overvåkingsmetoder Stortinget som lovgiver skal gi E-tjenesten.

Likevel påpeker utvalget at forslaget til ny e-lov griper direkte inn i deres kontroll. I tillegg ser utvalget konsekvenser av forslaget som Stortinget bør få vite om før det behandler et lovforslag.

EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utøves av eller på vegne av offentlige myndigheter. Utvalget arbeider uavhengig av Stortinget og leverer hvert år en ugradert melding til Stortinget om sin virksomhet i det foregående året.