Dagbladet kjører flere artikler med kritikk mot de som advarer mot økningen av barn med ikke-vestlig bakgrunn. 19 % av alle nyfødte barn har nå en slik bakgrunn, i Oslo som helhet gjelder det 1/3, i deler av Oslo øst gjelder det over 60 %. På noen skoler har 8 av 10 barn så dårlige norskkunnskaper at de ikke kan følge undervisningen.
– I Oslo er det flertall fremmedspråklige elever på 51 av byens 135 grunnskoler. Ved 14 av Oslos grunnskoler har over halvparten av elevene vedtak om særskilt språkopplæring. På enkelte skoler er åtte av ti elever for dårlige i norsk til å følge vanlig undervisning, skriver Dagbladet.
Disse tallene ble bestilt av Fremskrittspartiet, og i en tidligere artikkel uttalte Christian Tybring-Gjedde at:
– Frp foreslår en permanent stans i bosetting av flyktninger i Oslo. En midlertidig stans i 10 år i henting av ektefeller fra ikke-vestlige land, som en hovedregel. Og vi ønsker at det stilles høyere krav til forsørgerevne ved all familieinnvandring til Oslo.
Denne strenge linjen møter motstand fra Høyre. Dagbladet har snakket med integreringsminister Jan Tor Sanner og gruppeleder i Oslo Høyre, Eirik Lae Solberg.
– Tallene viser først og fremst at vi skal forsterke den politikken vi har startet med. At de som kommer til Norge, og skal bo i Norge, må lære godt norsk, få kvalifikasjoner og komme i arbeid. Vi ser at mange i andre generasjon, altså norskfødte med innvandrerforeldre, gjør en imponerende sosial reise i utdanningssystemet, sier Sanner.
Eirik Lae Solberg sier følgende:
– Jeg er mer opptatt av hvor folk er på vei, enn hvor de kommer fra. Jeg syns det er relativt uinteressant hvor besteforeldrene dine kommer fra.
– Det interessante er hvordan vi klarer oss som innbyggere i Oslo. Jeg er mest opptatt av dem som ikke kan norsk og ikke deltar i det norske samfunnet, gjennom arbeidsliv og utdanning eller frivilligheten. Det er virkelig ikke noe problem at vi har mange med norsk-pakistansk bakgrunn som har høy utdanning, deltar og bidrar i Oslo. Utfordringen er de som ikke har mulighet til å bidra fordi de ikke mestrer språket, sier Lae Solberg.
Begge de to fokuserer på språk og utdannelse. Løser man bare det, vil alle problemer vi borte og det er «uinteressant» hva slag identitet og kultur folk har.
Det store Vi
Vi finner i denne kritikken levninger av troen på at alle mennesker som flytter til Norge blir «norske». SSB tar barn av innvandrere ut av statistikken i tredje generasjon. Men antagelsen strider mot empiri.
Separat kultur og identitet har vist seg å vedvare i hundrevis av år innen en og samme stat. Balkan er et europeisk eksempel på det, men vi kjenner også Spania, Belgia og Nord-Irland for eksempel. Og så har vi utallige land i Midøsten, Afrika og Asia.
Selv om folk bor side om side, har de mange ting separat. Vold, uro og krig bryter ut fra tid til annen.
Hvor stor gruppen av folk som i utgangspunktet er «annerledes» er har åpenbart betydning for graden av oppløsning og sammensmelting med omgivelsene. Å være få, gjør det vanskeligere. Er man mange, kan man i større grad finne ektefeller og støtte innen «egen» gruppe. Og slik situasjonen er i deler av Oslo nå, er det ikke det norske som er majoritetskulturen. De som bor i slike områder har ikke noe norsk å smelte inn i. Det er snarere de norske som må tilpasse seg det fremmede. Våre barn begynner å snakke kebab-norsk og henge i gjenger.
Det betyr også noe hva identiteten er basert på.
Mye av innvandringen til Norge kommer fra svært annerledes kulturer. Og ikke minst er islam en fellesnevner for mange. Så langt tyder lite på at islam blir mindre viktig, tvert imot øker synligheten etterhvert.
De nordmennene som tror at den befolkningen som har kommet fra Pakistan, Tyrkia, Somalia, Afghanistan og araberlandene kommer til å oppløse seg som grupper og smelte sammen med de opprinnelig norske, lever i en virkelighetsfjern boble. De har en analytisk defekt.
Det er samfunnsvitenskapenes idealisme, utdanningssystemet og mediene som bærer ansvaret for denne naiviteten. Man har basert seg på forhåpninger og ikke realiteter. Liberalt demokrati og FNs menneskerettigheter har blitt behandlet som universelle verdier som skulle erstatte alle tradisjoner og religion. Nasjonale og religiøse fellesskap skulle bli borte og tilbake skulle mennesket oppstå. En slags interesseløs og altruistisk skapning som ledet til et sosialt paradis.
Men det som reelt er i ferd med å skje, og som kan virke irreversibelt med mindre en omfattende repatriering finner sted, er at Norge vil bestå av parallelle samfunn med ulike verdier, interesser og behov. Vi blir en mosaikk og ikke en helhet.
Et slikt oppdelt og splittet samfunn er noe helt annet enn det homogene Norge som ga grunnlag for tillitssamfunnet og dugnadsånden som ligger til grunn for velferdsstaten.
Innvandringen til Norge fra ikke-vestlige land koster oss enormt mye. Den spesialundervisningen som Høyre-politikerne ser som løsningen på problemet, koster enorme summer. Det samme gjør de ekstra byrdene på nær sagt alle offentlige instanser fra helsevesen, barnevern, til politi og øvrige justismyndigheter. En hver liten sak krever tolker, mat må tilpasses og gjøres halal etc. etc.
Og mens grunnlaget for vår velstand, trygghet og stabilitet forvitrer i raskt tempo, står folk som Lae og Sanner frem med sin velmenende «godhet» og sier at alt nok kommer til å gå bra.
Nei, det gjør ikke det. Ikke så lenge folk stemmer på naive politikere som dere.