Illustrasjonsfoto: Berit Roald / Scanpix

Norske myndigheters tafatthet og hensyn til kjeltringers menneskerettigheter er den største faren for rikets sikkerhet. 

Norske medier har tidligere rapportert om den tungt kriminelle utlendingen Belal, som er blitt kalt «mannen Norge ikke blir kvitt». I 2015 hadde mannen, som myndighetene da trodde kom fra Marokko, vært i Norge i 10 år, og han var da dømt for å ha utøvet vold mot hele 11 personer, og for å ha ranet ytterligere to. Han har dessuten truet en rekke personer, både sivile, politifolk og fengselsansatte. 

Tirsdag rapporterte VG at mannen nå er tiltalt for et drap begått i 2017. En person har altså mistet livet, som følge av at denne mannen, som nå omtales som algerisk, befinner seg i Norge.

Hvordan kan det ha seg at denne mannen er blitt dømt for så mange avskyelige handlinger, på så kort tid? Hvordan har han fått mulighet til å begå så mye mer voldelig kriminalitet, når han vel var dømt for vold fra før? Hvorfor har han ikke blitt sittende bak lås og slå, etter sine første overtredelser?

Mannen har videre vært utvist fra Norge siden 2008. Likevel er han her ennå, i 2019, og begår mer voldelig kriminalitet, til og med drap, og koster norske skattebetalere enorme ressurser. Hvordan kan dette være mulig? Hvor vanskelig kan det være å fly denne mannen ut av landet?

Årsaken skal angivelig være at «ikke alle land tar imot egne borgere». Når dette er tilfelle, kan altså utviste utlendinger, også grovt kriminelle, som på ingen måte burde være norske skattebetaleres ansvar, og som representerer en stor fare for det norske folk, få bli her. 

Les også: Kriminelle og illegale innvandrere bør ikke ha tilgang til samfunnet vårt

Alt hensyn til denne farlige mannens rettigheter må settes til side, og fokus på være på det norske folks rett til en trygg hverdag. Mannen må ut av landet, og aldri få sette sine føtter her igjen. Det spiller ingen rolle hvor han sendes. Vi har finansielle muskler. Vi kan, om alle andre muligheter er utprøvd, bestikke Marokko, Algerie eller til og med et helt annet land, til å ta imot ham og fengsle ham der, gjøre hva de vil med ham. Bare vi blir kvitt. 

FN og andre kan si hva de vil. I andre land blir mer harmløse kriminelle utsatt for langt verre ting enn det. 

Vi må snart innse at alle de menneskerettighetene og konvensjonene vi har tullet oss inn bare gjør det stadig vanskeligere å ta hånd om praktiske problemer. Det begynte godt, med menneskerettigheter som de fleste kan ha forståelse for. Det har gått for langt. Rettighetene og konvensjonene er for tallrike, de kompliserer altfor mye. I våre dager sørger disse forpliktelsene på for at vi nordmenn er langt mer utrygge i vårt eget land, enn vi ellers ville ha vært. Hensynet til kjeltringenes rettigheter er den store faren for vårt rikes sikkerhet. 

Vi må begynne å bruke ukonvensjonelle løsninger for å kunne kvitte oss med slike individer. Belal burde selvsagt også ha vært fengslet under sin tid i Norge, men må da brødføs av det norske folk. Det fortjener han ikke. Han har bare ønsket Norge vondt.

Han har kommet til vårt land, under påskudd av en sinnssyk asylpolitikk der vi lar hvem som helst, uten å vite hvem de egentlig er, valse over grensene våre og bevege seg fritt. Dette må selvsagt stanses, om vi vil forhindre at dette kan skje igjen og igjen.

Les også: 80 prosent av innsatte i sveitsiske fengsel er utlendinger

Men vi må også sette inn støtet, og få disse voldelige, seriekriminelle utlendingene, som har gjort så mye, at det ikke er noe tvil om at disse aldri vil være noe annet enn en belastning, en fare og et problem for den norske staten, deportert til et eller annet land, eller i verste fall internert på minimumseksistens inntil landet han kommer fra vil ta ham imot. 

Det høres nok brutalt ut for noen, men nå får det faktisk være nok. Denne mannen vil aldri slutte å begå grov kriminalitet. Han vil for alltid være en byrde og en fare. Hvor mange flere folk i dette landet skal bli skadelidende før vi skjønner at lovlydige borgeres rettigheter må komme før kjeltringers? Når skal våre myndigheter bli mer redd for sikkerheten til sine egne borgere, enn for kritikk fra FN? 

Det er ikke sånn at vi ikke blir kvitt denne mannen, fordi vi ikke kan. Vi blir ikke kvitt denne mannen, vi får ham ikke bort fra våre gater, fordi vi ikke tør.