NATO-sjef Jens Stoltenberg bygger aktivt oppunder bildet av en amerikansk president som har klart å presse Europa til å legge mer penger på bordet.
– Den veldig klare talen fra president Trump har en effekt, sier Stoltenberg til NTB.
Han mener det ikke er tvil om at den amerikanske presidentens retorikk har bidratt til å få USAs allierte i NATO til å punge ut.
Stoltenbergs egne tall viser at forsvarsbudsjettene i Canada og Europa har økt med hele 41 milliarder dollar siden Donald Trump vant presidentvalget i 2016.
Summen ventes å øke til 100 milliarder dollar innen utgangen av 2020.
Det siste tallet ble løftet fram av Trump selv i forrige uke.
– Endelig! Endelig! sa den amerikanske presidenten i sin tale om rikets tilstand.
– I årevis er USA blitt veldig urettferdig behandlet av våre venner, medlemmer av NATO. Men nå har vi sikret, i løpet av de siste par årene, mer enn 100 milliarder dollar i økt pengebruk til forsvar fra våre NATO-allierte, sa han.
Ved NATOs hovedkvarter i Brussel har det skapt stor begeistring at nettopp dette tallet ble plukket opp av Trump.
Tallet er nemlig skreddersydd for ham.
Det NATO derimot unnlater å nevne, er at forsvarsbudsjettene i Canada og Europa økte i 2015 også – mens Barack Obama fortsatt var president.
Summene ville med andre ord ha vært enda større hvis NATO hadde tatt med 2015 også.
– Absolutt, sier Stoltenberg.
– Men her har vi lagt sammen siden 2016 fordi amerikanerne har vært spesielt opptatt av hva som har skjedd etter presidentskiftet, sier han.
NATO-sjefen forklarer at det som er viktig for ham, er å vise amerikanerne at europeiske allierte gjør mer.
– Derfor presenterer jeg tall som illustrerer det, sier Stoltenberg.
Men den nye tidsregningen er ikke helt ukontroversiell.
Mens budskapet fra Stoltenberg er at Trumps retorikk har virket mobiliserende på europeiske allierte, er oppfatningen en annen på europeisk side, fortelles det på diplomathold i NATO.
Tyskland, for eksempel, gjør tvert imot et poeng ut av at det ikke er på grunn av Trump at pengebruken nå går opp.
Pengebruken ble diskutert på nytt under NATOs forsvarsministermøte i Brussel onsdag kveld.
I realiteten var det Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina i 2014 som utgjorde det store vannskillet.
Annekteringen sendte sjokkbølger gjennom NATO og ble startskuddet for det Stoltenberg selv har kalt den største omstillingen i alliansen siden den kalde krigens slutt.
Da de allierte holdt toppmøte i Wales senere samme år, vedtok de allierte at alle medlemsland skulle stoppe kuttene i forsvarsbudsjettene og begynne å bevege seg mot en pengebruk på 2 prosent av BNP i løpet av en tiårsperiode.
Allerede året etter begynte budsjettene å vokse – lenge før Donald Trump.
Stoltenberg står likevel fast på at Trump er en del av forklaringen.
Han viser til det dramatiske toppmøtet i juli i fjor som eksempel. Der truet Trump med å gjøre «sin egen greie» i stedet hvis ikke Europa begynner å ta en større del av regningen.
– Men det vil aldri være mulig å fastslå med sikkerhet hvor mye som skyldes den veldig klare talen fra president Trump, sier Stoltenberg.