Politimannen Ted Eriksson ble hugget i nakken med en kniv på åpen gate i Stockholm i august i fjor, og var millimeter fra å bli drept.
Gjerningsmannen skal være 17 år og fra Afghanistan, og det hele skjedde i dagslys i forbindelse med en demonstrasjon mot hjemsendelsen av flere tusen afghanske migranter, som ikke har reell flyktningestatus og der det er bevist at mange har løyet på alderen.
Gjerningsmannen nærmet seg Ted Eriksson bakfra og hogg en kjøkkenkniv inn i halsen/ nakken på politimannen helt uten forutgående hendelsesforløp.
I disse dager pågår rettssaken mot gjerningsmannen, som er tiltalt for drapsforsøk, og det er stor interesse knyttet til saken.
For få dager siden sa politimannen Eriksson at han kommer til å slutte som politimann, dersom ikke mannen som angrep ham blir dømt.
Eriksson mener svenske politimenn vil stå ribbet tilbake, dersom angripere skal kunne slippe unna et rått og brutalt angrep han selv ble utsatt for, og til svensk presse sier han; «…da vet jeg ikke hva vi i politiet kjemper for lenger…»
Han står ikke alene i sammenhengen, og polititillitsvalgte mer enn antyder at politimannen ikke kommer til å være alene om slutte, dersom et slikt angrep mot en uniformert politimann passerer i rettsapparatet uten streng straff.
Det svenske politiet sliter med rekruttering, og det er allerede for få politimenn til å følge opp de mange sakene som presser på. Gjengkriminaliteten øker i omfang, og hverdagskriminalitet av annet slag prioriteres ned.
Voldsutviklingen i Sverige savner sidestykke i Europa, og i løpet av 2017 ble det registrert 300 skyteepisoder, som er mer enn dobbelt så mange som for fem år siden.
Angrepet på Ted Eriksson er et av flere ferske voldsangrep mot politiet. Nylig ble en politibil rammet av et større kjøretøy, og tre politimenn ble skadet. Det er kastet håndgranater mot politibiler og det er sprengt bomber ved politistasjoner.
Dette skaper utrygghet i den svenske befolkningen generelt, og det ser nå også ut til at virkeligheten har nådd frem til politikerne. Sveriges statsminister Stefan Löfven uttalte nylig noe så drastisk, som at militære styrker kunne bli satt inn for å slå ned på tungt bevæpnede gjenger. I dette ligger det også en erkjennelse av at Sosialdemokraternas innvandringspolitikk ikke har fungert i praksis.
Det er en gryende forståelse av i Sverige at innvandring og integrering ikke har vært til samfunnets beste. Alt for mange innvandrere har kommet på alt for kort tid, og Sverige har man ikke lyktes i å integrere disse. Prisen er ghetto-lignende områder, der de kriminelle gjengene styrer med hard hånd, og der politiet utsettes for angrep.
Reelt sett har Sverige «hvite flekker», der gjengene per dags dato ser ut til å være sterkere enn politiet og dermed også sterkere enn samfunnet. Et slikt Sverige i forfall gir grobunn for frykt: samfunnets viktigste oppgave er å kunne beskytte sine innbyggere, men i Sverige er ikke samfunnet engang i stand til å beskytte egne politifolk.
Med økende frykt i befolkningen for de brutale gjengene, som ofte har medlemmer med ikke-svensk bakgrunn, kommer også økende rasisme. Dermed kan svenske myndigheter måtte kjempe på flere fronter, for å få tatt tilbake et samfunn bygget på rettsstatsprinsippet, som innebærer at ingen står over loven eller utenfor loven, og at de som begår seg mot dette prinsippet skal straffes.
Det er i dette store bildet av et svensk samfunn, der daglige volds- og skyteepisoder omtales i media, hverdagskriminaliteten og voldtekter prioriteres ned på grunn av mangel på etterforskningskapasitet og sviktende rekruttering til politiet, at Ted Nilssons uttalelse gir ekstra tyngde.
Hva om han, en 33 år gammel politimann – som har valgt dette yrket for å bistå samfunnet i det viktige arbeidet med å beskytte innbyggerne – velger å slutte?
Erikssons uttalelse kommer ikke som en følge av en enkeltstående sak – hans egen, som han selv aldri bad om å bli en del av, men i forbindelse med et svensk system som ser ut til å slite:
*Angrep med våpen og håndgranater mot politiet har øket til et nivå, som i europeisk sammenheng skiller seg ut for et land som ikke er i krig
*Trusler mot politifolk i arbeid og mot dem og deres familier privat
*Vitner våger ikke å stille i rettssaker mot de kriminelle, som slipper unna
*Volden i samfunnet øker
*Hverdagskriminaliteten vokser, men det er ikke kapasitet til å etterforske sakene
Voldsutøvelsen, som over lang tid har fått vokse og har pågått i visse områder der innslaget av innvandrede er stort, har nå blitt en trussel mot hele det åpne samfunnet Sverige, og for å få bukt med utfordringene kreves skarp lut.
Så gjenstår å se hva befolkningen i Sverige bestemmer seg for ved høstens Riksdagsvalg: vil de prioritere politikere, som varsler og gjennomfører tiltak der «skarp lut» settes inn eller vil det gå enda en fireårsperiode, der man er vitne til et økende forfall?
(Teksten er tidligere publisert på Facebook)