Rapporten som oppsummerer tre år med arbeid mot barnefattigdom i Norge, får hard medfart av UNICEF og Røde Kors. Statsråd Helleland er derimot fornøyd.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) la onsdag fram en rapport som oppsummerer det tverrfaglige arbeidet mellom sju etater om den såkalte barnefattigdomsstrategien. Etter å ha sett de nesten 200 sidene lurer UNICEF Norge på hva som egentlig er poenget.
– Dette er verken en forskningsrapport eller en evalueringsrapport, og den beskriver bare halvparten av alle opprinnelige tiltak i den nye strategien. Hvor er resten? Dette er pinlig for Bufdir, men alvorlig for barna, sier juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, til NTB.
I en kommentar til NTB i forkant uttalte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) at det er en viktig rapport fordi den viser hvilke tiltak som har fungert godt for å bekjempe fattigdom. Det skaper også reaksjoner, ettersom rapporten ikke konkluderer med at fattigdom er bekjempet. Røde Kors påpeker at tiltakene som står oppført, hovedsakelig skal lindre familiens situasjon, ikke endre den.
Ikke lykkes
I 2016 var det 101.300 barn i Norge som vokste opp i familier som hadde hatt lavinntekt i mer enn tre år. Det var 10,3 prosent av barna i Norge, en økning fra 10 prosent i 2015.
– Når vi ser den kraftige økningen, har vi som samfunn ikke lykkes. Selv om det har kommet mange gode tiltak de siste årene, ønsker vi oss blant annet en større satsing på gratis væresteder for ungdom for å hindre at barn og unge faller utenfor, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland.
Bufdir mener selv de har lykkes i å nå flere av barna som trenger det.
– Vi ser at direktør Mari Trommald i Bufdir konkluderer med at de målrettede tiltakene mot barn som lever i vedvarende lavinntekt, fungerer, uten å kunne konkretisere hva som fungerer og hvorfor det fungerer. Hvordan tallfester Bufdir dette når vi fortsatt ser at barnefattigdommen øker i Norge? Da fremstår dette bare som synsing, sier Stokkereit i UNICEF Norge.
Barns stemme
Kritikerne savner også at noen har sjekket hvem som egentlig nyter godt av de lindrende tiltakene og ikke minst – sjekket med barna om de selv har fått det bedre.
– Hvordan kan man da konkludere med at det virker hvis man ikke har snakket med barna? I kampen mot barnefattigdom handler det om å nå de aller mest sårbare, og et tiltak rettet mot det er innføring av gratis kjernetid i barnehager. Men når 3 av 10 som har krav på dette, ikke engang søker, så må vi spørre oss om denne informasjonen når fram til dem som trenger det. For å finne ut av det trengs en skikkelig evaluering, sier Stokkereit.
I rapporten framgår noe av den generelle kritikken av arbeidet, blant annet misnøye med at ikke flere konkrete tiltak settes inn.
(©NTB)