Det er i dag mange som føler seg oppgitt over den nåværende politiske situasjonen her i landet. Forskjellene mellom de to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, virker tilsynelatende overfladiske og påtatte, mens partiet som tidligere skilte seg mest ut fra de andre og påropte seg å tale for folk flest er blitt intet mer enn en litt hardere versjon av Høyre uten nevneverdig politisk gjennomslag vedrørende kjernesakene til velgerene deres. Saker som innvandring, forsvarspolitikk og ivaretagelse av norsk kultur og tradisjon.
Hvorvidt Fremskrittspartiet egentlig noen gang har oppriktig vært opptatt av disse politikkområdene kan nok diskuteres. Dette fordi Fremskrittspartiet i bunn og grunn er et liberalistisk parti som har brukt den folkelige støtten om innvandringspolitikken deres som et brekkjern for å få gjennomslag for å senke tollen på varer fra utlandet så vel som fri flyt av lakrispiper og segway. Det kan være verdt å spørre seg hvor mange av partiets velgere som faktisk stemmer på dem grunnet slik «Bård Hoksrud politikk», fremfor innvandringspolitikken.
Frp forsøker gjerne å fremstille seg selv som et innvandringskritisk, anti-globalistisk og nasjonalkonservativt parti. Men når partiet inntil nylig var for norsk EU medlemskap, har stemt for å avgi suverenitet til EU via EFTA og Acer sakene, så vel som deres tannløse protester mot signeringen av FNs migrasjonsavtale, så burde det vise enhver at dette nyliberalistiske frihandelspartiet ikke har nasjonalstatens interesser ved hjerte. Dette er noe stadig flere av FrP sine velgere ser, noe som gjenspeiler seg i partiets stadige nedgang ved meningsmålingene.
Men hva skal disse velgerne, så vel som de nasjonalsinnede velgerne i andre partier, gjøre med den klare mangelen på et nasjonalkonservativt alternativt i norsk politikk? En uformell undersøkelse i Resett viste et ønske om et nytt parti som kunne mette denne etterspørselen, en etterspørsel som flere lilleputtpartier som Alliansen og nå «Selvstendighetspartiet» forgjeves forsøker å fylle.
Og ja, deres forsøk er dessverre forgjeves. Dette er det flere årsaker til men blant de mest innlysende er at det å starte nye partier i Norge i dag er svært en svært krevende affære, og da spesielt partier som er opptatt av en restriktiv innvandringspolitikk og dermed umiddelbart blir plassert til høyre for Frp av MSM. Videre er det svært krevende å få slike partier på beina når mange av personene som påtar seg ledervervene verken er kjent av det norske folk, har tilstrekkelig organisatorisk erfaring fra velfungerende partier eller har at de har bakgrunn som automatisk gjør at de blir ansett som «suspekte» av folk flest.
Eksempelvis blir det umulig å vinne til seg småbarnsmødre eller andre «vanlige» velgergrupper til et nyopprettet og påstått nasjonalkonservativt sentrumsparti (selv om det nettopp er et slikt parti Norge har behov for) når partiets lederskikkelser har bakgrunn fra selvbrunbeisningsprosjektet til Lysglimt og SIAN. Et slikt parti vil være dømt fra starten av til å ikke bli mer enn en sekt, uansett hvor saklig partiprogrammet er og hvor fin webside de har. Dersom et nytt nasjonalkonservativt/anti-glob
Les også: Sverre Høegh Krohn: Bør vi starte et nytt politisk parti?
Men hva skal dem som ønsker et slikt parti her i landet gjøre? Mitt råd er klart: gå inn i et eksisterende parti og løft de nasjonalkonservative og anti-globalistiske sakene der. Slik det politiske klima er i dag er det nok betydeligere lettere å endre karakteren til et eksisterende parti fremfor det å etablere noe helt nytt. Men hvilke partier burde man engasjere seg i? Både Frp og Senterpartiet har klare nasjonale og anti-globalistiske trekk, men den ideologiske grunnmuren til FrP virker for verdiliberalt for meg. Da står vi igjen med Senterpartiet, som selvfølgelig også har dets svakheter for eksempel at de ikke er innvandringsrealistiske nok.
Meningsmangfold
På den positive siden så fremstår grunnmuren i Sp som bunnsolid, med politikk som har vært mer eller mindre uforandret opp gjennom årene. De har alltid vært proteksjonistiske og opptatt av å verne nasjonalstaten mot for eksempel EU. Noe som ikke kan sies om Frp. Videre så har Sp vokst kraftig de siste årene, og partiet har på mange måter nærmet seg Frp når det kommer til politikkområder som skatter og avgifter, bompenger og en fornuftig forsvarspolitikk. Når partier vokser så vokser også meningsmangfoldet, og dersom flere av partiets medlemmer begynner å løfte innvandringsrealistiskpolitikk så vil dette gjenspeiles i politikken som partiet fører. Partier er tross alt summen av medlemmenes meninger.
Så til alle dere som ønsker politisk endring og vurderer å bruke tid på ny oppstartrede lilleputtpartier: Slutt å sløs bort tiden deres og slutt å bedrive helt unødvendig selvbrunbeisning. Det finnes andre mer fornuftige vier til de samme resultatene.