Er det 1. april eller er vi bare i slutten av januar? Er det Løgnalaget eller er det regjerings- og forsvarspartiet Høyre som driver norsk forsvarspolitikk?
I et oppsiktsvekkende brev 24.1. til Stortingets Utenrikskomite skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at andelen regjeringen ønsker å bruke på forsvaret antas å falle fra 1,56 prosent av BNP i dag til 1,5 prosent i 2020 og ligge på det nivået frem til 2024. Regjeringen har med andre ord ikke til hensikt å innfri verken Norges forpliktelser i NATO om 2% innen 2024 eller Høyre og Fremskrittspartiets program som de gikk til valg på.
Dette er ikke mindre enn høyest oppsiktsvekkende. Det er et svik mot velgerne. Det blottlegger en regjering som verken tar landets eller befolkningens sikkerhet på alvor. Og det undergraver solidariteten i NATO.
I Høyres stortingsvalgprogram for 2017 sto det at “Høyre slutter opp om beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosentmålet i løpet av et tiår.” Allerede her ligger det en tilsnikelse. NATO besluttet og Norge tiltrådte vedtaket om å faktisk nå 2 prosent innen 2024, ikke ”opp mot” 2 prosent som Høyre her forsøkte å gi inntrykk av. ”Opp mot” kan selvsagt være hva som helst under 2%.
Fremskrittspartiet, som sitter med finansministeren og som antas å være den største bremseklossen, gikk enda lenger i sitt partiprogram. Her heter det at ”Forsvarets økonomi må styrkes. NATOs mål om å nå 2% av BNP til forsvar må nås så snart som mulig, og senest innen 2024.” Det kan vanskelig sies klarere.
I de tre partienes regjeringsplatform fra Jeløya 14.1. heter det imidlertid ”I tråd med enigheten fra NATO-toppmøtet i Cardiff har regjeringen som mål å øke forsvarsbudsjettene i retning av å nå toprosentmålet på sikt.” Det heter ikke at regjeringen vil innfri forpliktelsen i NATO om 2%, men at regjeringen har det ”som mål”. Tidsfristen innen 2024 er heller ikke nevnt. Det heter i stedet ”på sikt” som like gjerne kan være om 100 år som innen 6 år. Og nå får vi altså vite at forsvarsbudsjettet slett ikke kommer til å øke, men snarere antas å gå ned frem mot 2024. Dette er ikke mindre enn en skandale!
Sikkerhetsbildet i vårt nærområde er gradvis blitt forverret med russisk opprustning siden 2002 og en stadig mer aggressiv russisk utenrikspolitikk siden 2008. Samtidig er de to viktigste stabiliserende pilarene i norsk utenrikspolitikk gjennom hele etterkrigstiden nå mer eller mindre avviklet. Forsvarsbudsjettet er redusert til 1/3 av hva det var før årtusenskiftet og forsvaret av Norge er i realiteten overlatt til USA. Samtidig er de selvpålagte norske base- og øvelsesrestriksjonene, som skulle berolige russerne ved å holde amerikanerne på armlengdes avstand, suspendert.
Vår viktigste territorielle kapasitet, landmakten, er redusert til en brøkdel. Hæren er nå så liten at den knapt kan kalles en hær. Den mangler helikopterstøtte, stridsvognkapasitet, artilleri, adekvat luftvern, ammunisjon og alt en hær trenger for å fungere. Samtidig er HV ytterligere redusert og Sjøheimevernet er lagt ned. Det betyr at vi ikke lenger har nasjonal kontroll over norsk territorium.
Regjeringen viser ikke bare en fullstendig mangel på forståelse av det aktuelle sikkerhetsbildet og en skremmende ansvarsfraskrivelse for landets og befolkningens sikkerhet, den forventer at våre stridende skal forsvare landet uten stridsmidler. Det er etisk fullstendig forkastelig og undergraver forsvarsviljen. Jeg kommer i alle fall ikke til å råde sønnen min til å gå i krigen for en slik regjering.