Rundt 52.000 innvandrere kom til Norge i 2018. Det er det laveste nivået siden 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I tillegg utvandret rundt 34.000 personer fra Norge i fjor, som gir en nettoinnvandring på rundt 18.000, ifølge SSB.
Innvandringen har gått ned hvert år siden toppårene 2011 og 2012, da rundt 80.000 innvandret til Norge. Nettoinnvandringen var da samtidig på rundt 47.000.
Det er statsborgere fra Syria som bidro mest til nettoinnvandringen i fjor. Det var 3.800 personer fra Syria som flyttet til Norge i 2018, mens knapt 100 personer flyttet ut.
Denne trenden ser man også for innflyttere fra Eritrea og Kongo. Flere kommer til, men få flytter ut. I fjor kom 1.072 innvandrere fra Eritrea til Norge, mens 41 flyttet ut. Samtidig var det 674 innflyttere fra Kongo. Ingen flyttet ut.
Mønsteret er et annet for statsborgere fra land hvor det er flest arbeidsinnvandrere. Det var like mange polske statsborgere som flyttet fra Norge som til i fjor. Når det gjeldet statsborgere fra Estland og Sverige, var det flere som flyttet ut av landet enn inn.
Det ble født rundt 55.000 barn i Norge i 2018, som er det laveste fødselstallet siden 1987. Samtidig døde rundt 41.000 personer. Fødselsoverskuddet var dermed på rundt 14.300 i fjor, som er en nedgang på rundt 1.600 fra året før.
Oslo hadde størst fødselsoverskudd i fjor, mens i fylkene Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane og Nordland var det flere som døde, enn som ble født.
Det gir en total folkevekst på rundt 33.000. Det er rundt halvparten av de nevnte toppårene, da det samtidig ble født rundt 5.000 flere barn.
Nå er vi 5.328.000 innbyggere
Folketallet i Norge økte med 32.000 innbyggere i fjor. Ved årsskiftet var det 5.328.000 millioner innbyggere i Norge.
Veksten i folketallet er den svakeste siden 2004, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SBB). I perioden 2006 til 2016 var folketallsveksten spesielt sterk, så i lys av dette er veksten normal.
Det var 584.233 utenlandske statsborgere i Norge 1. januar 2019. Det er en økning på nærmere 17.000 fra året før. Denne veksten utgjør dermed akkurat litt over halvparten av den samlede folkeveksten. Polakkene står i en særstilling og utgjør hele 18 prosent av de utenlandske statsborgerne som bor i Norge.
Akershus og Oslo hadde den største folketallsveksten i 2018, og sto for nær halvparten av den samlede veksten. Folketallet gikk samtidig ned i fylkene Sogn og Fjordane, Oppland, Finnmark og Telemark. Vi må tilbake til 2005 for å finne så mange fylker med befolkningsnedgang.
Gjennomsnittsalderen i Norge har økt litt hvert år, men de siste årene har økningen gått raskere. Snittalderen i Norge var på 40,28 år ved årsskiftet. Det er en økning på 0,23 år fra året før. En så rask årlig endring har man aldri sett i landet tidligere.