Å få barn er tøft, ifølge Sigrid Bonde Tusvik. Særlig for de som bor på Grünerløkka.
Hun legger ikke fingrene imellom når hun beskriver en typisk urban mor i et innlegg i Dagsavisen:
– De sitter aleine på Grünerløkka med blødende brystvorter og er sendt hjem fra sjukehuset. Og så ber du dem føde mer?
Hun henviser selvsagt til Erna Solbergs bønn om flere barnefødsler i nyttårstalen. Også Resett har ytret seg kritisk om talen, men med et noe annerledes utgangspunkt.
Les også: Må vi ofre våre kvinner og barn på multikulturens alter?
Bonde Tusvik mener nybakte mødre har andre ting å tenke på
– De nybakte mødrene har andre ting å tenke på. Å få til ammingen for eksempel. Et helvetes mas for de fleste, og for flere og flere fødende: en tapt sak.
Når politikerne sier vi må føde flere barn i Norge fordi fødselstallet går nedover og har gjort det de siste åra, skjønner de fleste at selv om regjeringen i disse dager likner mer og mer på en kristen sekt i uttalelsene sine, har de statistikk å komme med når det gjelder innbyggertall. Men å føde flere barn til hva? Til hvilken oppfølging og veiledning?
Amming er umulig
Bonde Tusvik fremstiller amming som noe helt umulig. Selvsagt er det enkelte som sliter med amming, og for mange av disse er dette et følelsesmessig problem. Men at standarden er at man «sitter mutters aleine på Grünerløkka med blødende brystvorter, gul råmelk og er sendt hjem fra sjukehuset før melkebrøsta er i produksjon» er kanskje en smule overdrevet?
Bonde Tusvik vet hvor skoen trykker, siden søsteren hennes har fått hjelp:
– De som jobbet på Rikshospitalet sin ammepoliklinikk oppfattet at kvinnene som har vært innom var svært takknemlige for hjelpen og støtten de har fått og veldig fornøyde med tilbudet. Som nå er borte! Jeg vet alt dette om ammeklinikken fordi søster’n min fikk hjelp der.