Etter den sure svie kommer den søte kløe. Det vet kameratene Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo alt om.
Etter fiaskoen i Lahti-VM for to år siden, lyktes alt denne søndagen i Seefeld.
Det var to blide menn som fikk gullet rundt halsen under medaljeseremonien og fikk høre at «Ja, vi elsker» ble spilt.
– Det er spesielt å få være med på dette. Hele familien til «Ivers» var på plass, og jeg hadde også familie og venner her. Da er det ekstra stas, sa Klæbo etter å ha fått gullet rundt halsen av Norges skipresident Erik Røste.
Klæbo hadde både mor Elisabeth og pappa Haakon på plass. Det samme var selvsagt bestefare Kåre og broren Ola og søstera Ane.
– Noen av dem skal hjem nå. Ane skal gå Hovedlandsrennet så hun kan ikke være her lenger, sa Klæbo.
– Det er spesielt å få til dette som to gode venner og måten det skjer på etter det som skjedde i Lahti i 2017, sa Klæbo.
22-åringen fra Byåsen i Trondheim har etter hvert fått god trening i å stå øverst på pallen.
Slik har det ikke vært med meråkerbyggen Emil Iversen.
For ham var det første gang søndag kveld at han fikk stå på en internasjonal seierspall. Det har blitt noen forsøk.
Iversen hadde også mamma Ole Morten og mamma Unni på plass sammen med broren Mats, mormor og morfar og egen fanklubb som heiet på ham da han fikk medaljen sin.
– Dette var kjempestort. Heldigvis ingen tårer. Jeg kjente bare på en sinnssyk lykkerus, og det var stort at både kjæresten, familie, venner og smører var her. Alle som sto meg nær var her. Dette er en teamseier, sa Iversen.
– Dette har nok ikke helt gått opp for meg. Jeg er stolt over meg selv. Det har vært en lang vei, og et var lite som tilsa at jeg skulle bli en verdensmester da jeg var en liten gutt, sa lagsprintmesteren.
Iversen fikk ikke fullrost sin kamerat nok etter gulldagen og gullkvelden i Tirol.
– Han er en kjempegod kompis, og jeg hyller ham som idrettsutøver. Jeg liker ham og familien hans rundt. Det var kjedelig i Lahti, og jeg følte veldig på det da. Han var i god form, var ny i gamet og hadde familien på plass, og så var det jeg som ødela det. Det var kanskje det verste, at du føler at du ødelegger for han og hans nærmeste, sa Iversen.
Likevel er det ikke blitt noe ondt blod mellom de to.
– Det har aldri vært noe nag. Det har kun vært klapp på skuldra og god stemning. Jeg har alltid følt at alle har ment at vi har vært det beste laget.
Den neste sjansen til å gå lagsprint klassisk sammen i mesterskap er under OL i Beijing i 2022.