Verdens Gang (VG) i Akersgata i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

MeToo-kampanjen vokste frem for å gi offer av trakassering og seksuelle overgrep en plattform hvor de trygt kunne ytre seg om det de opplever som en ukultur i samfunnet.

Men på kort tid har denne kampanjen blitt et politisk virkemiddel.

VG som er Norges største avis med omlag 2,5 millioner lesere ble med på å utøve dette politiske virkemidlet som er blitt MeToo- kampanjen da de valgte å formidle «fake news» om Trond Giskes dansevideo fra Bar Vulkan i Oslo.

Viste ikke videoen
Leserne fikk nemlig ikke se hendelsen da VG valgte å ikke publisere videoen, men skrev følgende om videoen:

– VG har sett den aktuelle videoen- Den viser at Giske henger over ryggen på en kvinne i 20-årene og holder hånden sin på kvinnens hofteparti, mens de danser. Kvinnen bøyer seg deretter unna.

Les også: Her kan du se Giske-videoen

VGs fremstilling av hendelsen i videoen er misvisende, den er i det minste lite objektiv.

Noe Gard Steiro i VG ikke kunne hatt inntrykk av da han uttalte at:

– VG har ikke karakterisert det som skjer på videoen, men nøkternt beskrevet det den viser.

I tillegg legger Steiro ord i munnen på kvinnen som danser med Giske.

– Vårt inntrykk etter samtalene med henne, var at kvelden var hyggelig, men på et tidspunkt syntes hun situasjonen ble noe ubehagelig.

Ble korrigert av NRK
NRK som raskt tok kontakt med kvinnen, ble nødt til å korrigere VG to ganger da det ble kjent at det var kvinnen som først tok kontakt med Giske.

Kvinnen skal ha uttalt til NRK at:

– Videoen ser verre ut enn det var. Det var ikke noe mer enn en dans. Det var vi som tok kontakt med han, ikke omvendt. Det var ikke noe annet enn hyggelig tone. Vi opplevde det som uproblematisk og greit.

Senere ble Steiro nødt til å innrømme at deres fremstilling av saken var «mangelfull». Avisen har nå beklaget.

Rolness reagerer

I en artikkel går Kjetil Rolness til angrep på det som han mener er en dobbelt moral hos VG og andre MeToo-aktivister.

– Visse pressefolk er manisk opptatt av å mene sterkt om Arbeiderpartiets håndtering av seksuell trakassering, men åpenbart ikke når overgriper og offer har galt kjønn.

– MeToo-journalistikk kan nå selv bli til overgrep mot kvinner. Utført av kilder med politiske motiver, journalister som ser ubehag der det ikke finnes, og feministiske kommentatorer som vil holde «kødder» utenfor maktposisjon, skriver Kjetil Rolness i Medier24.