Som 16-åring reiste Thor Heyerdahl jr. med sin berømte far til Påskeøya hvor de hentet skjeletter og hodeskaller ut av grotter. Nå skal han levere dem tilbake.
– Ringen blir på mange måter sluttet, sier Thor Heyerdahl jr. (80).
På et lager i Oslo, nærmere bestemt i magasinet til Kon-Tiki Museet, ligger fire hodeskaller og flere skjeletter etter folk som levde på Påskeøya for flere hundre år siden. I tillegg har museet 950 hulestein, 300–400 steinøkser og 2.000 – 3.000 andre gjenstander som eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl tok med seg etter utgravinger på det isolerte øysamfunnet i Polynesia 1955–1956.
– Løftet den gangen var å bringe det tilbake når det er ferdig studert. Det skal vi nå oppfylle, sier Thor Heyerdahl jr., som er tidligere havforsker.
I mars drar Heyerdahl jr. til Chile sammen med både kongeparet og utenriksministeren. På vegne av Kon-Tiki Museet, hvor han selv i mange år var styreformann, skal han signere avtalen om å levere tilbake gjenstandene til chilenske myndigheter og museet på Påskeøya.
– Hvem som helst kunne kon tikijo i og for seg skrive under på denne erklæringen. Men det er jo morsomt at jeg, som min fars sønn, med identisk navn, får lov til å gjøre det. Jeg er en av de få som fremdeles lever fra den ekspedisjonen. Det er en stor glede, sier Heyerdahl jr. til NTB.
Som 16-åring ble han tatt ut av skolen for å delta i ekspedisjonen til stillehavsøya, både som dekksgutt på skipet M/S Christian Bjelland og under de flere måneder lange utgravingene.
Med egne hender hentet den daværende unggutten blant annet ut en hodeskalle fra en lavagrotte på øya.
– Skjelettmaterialet har vist seg å være svært viktig for senere undersøkelser. DNA-analyser av noen av de skjelettene vi har, beviser jo at min far i hovedsak hadde rett i at det har vært før-europeisk kontakt mellom Påskeøya og Sør-Amerika, sier Heyerdahl jr., og legger til:
– Hvis jeg én dag kommer samme sted i det «hinsidige» som min far, så skal jeg fortelle ham hvor verdifullt det var.
Med utgravingene på Påskeøya på 1950-tallet fulgte Thor Heyerdahl opp Kon-Tiki-ferden i 1947. Formålet med begge turene var å bevise at folk fra Sør-Amerika hadde befolket øyene i Polynesia.
Den norske folkehelten møtte mye motstand for teorien sin, og lenge var det opplest og vedtatt i forskermiljøet at han hadde tatt feil. De siste årene har imidlertid mer avanserte analyser gitt nye svar.
– Heyerdahl snur seg nå i graven. For han hadde rett. Det finnes spor av DNA i Polynesia som stammer fra innfødte fra Sør-Amerika. De kom ikke først, men de kom veldig tidlig. Vi kan si at Heyerdahl delvis hadde rett, sier direktør Martin Biehl ved Kon-Tiki Museet til NTB.
Museumsdirektøren blir også med til Chile i mars. Han forteller at Kon-Tiki Museet lenge har vært i dialog om tilbakelevering av materialet, men at museet på Påskeøya ikke har ønsket det før nå.
– Vi går nå inn i en dialog med den lokale museet på Påskeøya om hva de ønsker tilbakelevert, og første steg er at de kommer hit til Kon-Tiki Museet og ser hva vi har, og hva de ønsker. Vi tenker at vi løser dette i nær og god dialog med dem, sier Biehl
Men en ting er sikkert: skjelettene og hodeskallene skal tilbake.
– Urbefolkningen på Påskeøya mener at selve sjelen, og alt som er nedarvet av kunnskap, forståelse og historie, ligger fysisk i selve beinet. Så for dem ligger forfedrenes kultur og identitet i disse skjelettene og hodeskallene. Det er en veldig sterk symbolikk, sier Biehl.
Saken har fått mye oppmerksomhet i Chile og er del av en internasjonal bølge hvor land krever tilbake frarøvede antikke gjenstander som står utstilt på vestlige museer.
– Men Thor Heyerdahl var ikke noen kolonist som gikk inn og røvet og tok med seg. Han var en vitenskapsmann som organiserte en arkeologisk utgravning og hadde innhentet tillatelse fra chilenske myndigheter. Han hadde et veldig godt forhold til lokalbefolkningen og jobbet på deres premisser. Det var en samforståelse om at han skulle bringe gjenstandene tilbake etter endte undersøkelser her i Norge, sier Biehl.