USA gikk fra bordet, og det norske forsvaret ble tatt med buksene nede. Tjue år er gått siden totalforbudet mot landminer trådte i kraft.
– Det var et utrolig sterkt øyeblikk da ordstyreren klubbet avtalen igjennom, sier Jan Egeland til NTB.
Han var statssekretær i Utenriksdepartementet og ledet den norske delegasjonen da totalforbudet mot landminer ble vedtatt på en stor konferanse i Oslo i 1997.
I dag beskrives det som den mest vellykkede nedrustningsavtalen i nyere tid. Hele 164 land har sluttet seg til, og 51 millioner lagrede miner er destruert.
– Det var et enormt gjennombrudd, sier Egeland.
Minekonvensjonen trådte i kraft halvannet år etter vedtaket, den 1. mars 1999.
Fredag er utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i New York for å delta i 20-årsfeiringen. Hun har med seg et bidrag på 325 millioner kroner til kartlegging og rydding av miner i 19 land.
Visjonen er en minefri verden innen 2025. Men store områder gjenstår å rydde. Bare i 2017 ble mer enn 7.200 mennesker drept eller såret, nesten 90 prosent av dem sivile.
– Og nær halvparten var barn, påpeker Eriksen Søreide.
Da avtalen i sin tid ble vedtatt, var delegater fra mer enn 100 land samlet i Oslo.
Men totalforbud var slett ingen selvfølge. Spesielt USA strittet imot, og til slutt bestemte amerikanerne seg for å forlate forhandlingsbordet og si nei til avtalen.
– Det føltes dramatisk den gang, forteller Egeland i dag.
Ifølge ham satt det svært langt inne for Norge å gå mot sin største allierte. Men utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) og regjeringen tok en beslutning om å stå fast på kravet om totalforbud.
– Det å ta et slikt prinsipielt og humanitært standpunkt, i strid med det USA mente var i USAs og NATOs interesse, det var krevende. Så all ære til utenriksminister Godal og regjeringen som faktisk sto på at vi skulle gjennomføre dette, sier Egeland.
I oppkjøringen til konferansen kom også Egeland selv i hardt vær.
Bare dager før konferansen kunne Dagbladet nemlig avsløre at Forsvaret i det stille hadde kjøpt inn store mengder «fragmenterende sprengladninger» som kunne være i strid med det nye mineforbudet siden de kunne utstyres med snubletråd.
Forsvarsledelsen hevdet først at snubletrådene var fjernet, noe Dagbladet avslørte at de ikke var.
«Norges store minebløff», lød overskriften. Artikkelen skapte stor debatt, og Egeland måtte til slutt garantere at alle snubletråder skulle bort.
– Det var veldig ubehagelig. Også fordi jeg følte meg ført bak lyset, sier Egeland til NTB.
Ifølge ham var det i forsvarskretser betydelig skepsis til å destruere de norske minene.
Og kampen er fortsatt ikke over. I dag er status at USA, Kina og Russland fortsatt står utenfor avtalen.
Samtidig brukes hjemmelagde landminer i stort omfang av ikke-statlige væpnede grupper, deriblant i Afghanistan.
De tre siste årene har antall drepte og sårede vært høyere enn på lang tid. I 2016 var antall ofre på sitt høyeste siden 1999, ifølge tall fra rapporten Landmine Monitor 2018.