Dagbladets John O. Egeland kaller meg «presseetisk hjernedød» i et anklageskrift han forfattet her om dagen. Han skriver: «Kritikken har konsentrert seg om hvordan Resett.no omtalte Venstre-politikerens privatliv i en åker i Trøndelag. Presseetisk er det særlig to forhold som peker seg ut: Trine Skei Grande fikk aldri noen mulighet til samtidig imøtegåelse av beskyldningene, og det ble tilbudt et meget høyt beløp (angivelig 400 000 kroner) til gutten som var den andre parten i affæren.»
Et nær sagt samlet medie-Norge har fordømt Resett for håndteringen av Skei Grande-saken. Man snakker opprørt om at dette innebærer begynnelsen på en helt ny tid, at det er «sjokkerende», et inngrep i politikeres privatliv osv. Men vi snakker altså om en 38 år gammel stortingsrepresentant som har sex med en 17 åring i en åker i et profilert politikerbryllup. Det var ikke mer privat enn at flere observerte det.
Gutten ble etter eget utsagn mobbet i ettertid, og det skyldes nettopp affærens ekstraordinære karakter. Han lå søvnløs som en følge av det, sa han til VG. Og at det nettopp var et traume for ham var kjent for Resett før vi publiserte. Dette samleiet med den langt mer erfarne – og pågående – TSG var ikke en episode som gutten fant glede av på sin vei inn i voksenlivet. Hun begikk et psykologisk overgrep mot en langt yngre og sårbar gutt.
Resett burde etter formalitetene i Vær varsom-plakaten gitt Grande samtidig imøtegåelse. Men det ville ikke forandret faktum i saken. Hun hadde etter alle solemerker benektet hendelsen, og avfeid det som et «rykte», eller unnlatt å svare, slik hun har gjort tidligere. Da Resett umiddelbart tok kontakt etter publisering, hørte vi heller ingenting fra henne. Isteden sendte hun umiddelbart SMS til mannen, for å forsikre seg om at han ikke skulle «snakke». Trine Skei Grande var hele tiden mest opptatt av å tildekke og ikke oppklare omstendighetene. Og dette vet John O. Egeland godt. Han pukker derfor på en formalitet for å slippe å forholde seg til substansen i saken. Ryktene om Grande var en kjent sak blant journalister.
Penger til besvær
Angående formidlingen av tilbudet om en pengesum, kan vi forsikre om at dette ikke innebærer begynnelsen på noen utbredt «sjekkheftejournalistikk» fra Resetts side. Det kom oss i fanget et tilbud til mannen, som vi formidlet. Mange forstår det som et kynisk pressmiddel fra vår side, og selvfølgelig ønsket vi hans versjon av saken. Men tenk også over dilemmaet:
For det første var det vår vurdering at gutten/mannen ville måtte uttale seg om saken før eller siden likevel. Nettopp fordi han ikke kunne la Grandes versjon stå uimotsagt. Var det da i vår rett å forhindre ham i å få – eller å kunne vurdere – en kompensasjon for å gjøre det? Hans grensenytte av pengene var trolig større enn det var for den anonyme leseren. Og leseren visste ikke hvem han var, men det gjorde Resett. Det hadde heller ikke vært uproblematisk å oppgi mannens identitet slik at leseren kunne formidlet tilbudet direkte.
Vi formidlet også tilbudet på SMS. Det lå ikke noe press eller overtalelse i det. Vi ringte ham ikke opp for å mase. Det var et enkelt og greit tilbud, som han sto i sin fulle rett til å avslå. Han kunne også ta saken til et hvilket som helst medium. Det var ingen forutsetning at han skulle uttale seg til Resett eller hva han skulle si.
De etablerte medienes egen etikk
«Privatliv i en åker,» kaller Egeland episoden med TSG i 2008. Egeland bryr seg ikke om traumet det forårsaket gutten. Mon tro hva som foregår på Dagbladets sommerfester – og med vikarene – når redaksjonen har et så nonsjalant forhold til seksuelle ulikeforhold. Egeland skriver ingenting om at gutten nå varsler om at Skei Grande lyver når hun påstår at han dro henne med og «hoppet på» henne. Han bryr seg ikke om at gutten har blitt mobbet.
Egeland utviser en gammeldags forståelse av kjønnsroller og maktforhold. Han tenker trolig at gutter alltid er de sterke og at her har lystene vært gjensidige. Men det burde være kjent for Egeland at kvinner også kan være overaktive og presse seg på med aktive befølinger ved middagsbordet og direkte, uinviterte grep i skrittet for å sette gutter «i gang». På den måten kan selv de som ikke klarer å sjarmere på andre måter, få seg et nummer med en «ungfole». Er det dermed greit? Ja, men det var en «privat fest,» sier noen apologeter. Alt ok så lenge det foregår utenfor partisammenheng?
Vi har hatt mange saker de siste årene hvor mediene har kastet seg over saker der 17 år gamle jenter har blitt kurtisert av politikere i tretti- og førtiårene. Roger Ingebrigtsen måtte trekke seg i skam, Terje Søviknes og Helge Solum Larsen ble heller ikke levnet mye forståelse. Helt nylig er det Trond Giske som har får erfare at eldre menn med makt ikke skal utnytte sin posisjon. Og nå sist er det Dagbladet som rapporterer om varsler mot en partitopp i AP som av tredjeparter blir anklaget for gjentatte tilfeller av «aktiv sjekking».
Privatliv, pågåenhet og allmenne hensyn
Og hva med å grave i privatlivet, som Resett også har blitt beskyldt for? I 2011 sendte TV2 et kamerateam i skjul til Riga for å ta Bård Hoksrud på fersken med en prostituert. Resett står på ingen måte i en særstilling. Og i saken med Hoksrud kom det også for en dag at han kun hadde fått massasje. Likevel ble han fordømt og så ingen annen utvei enn å vedta en bot for et samleie som ikke hadde funnet sted.
Fra Dagbladets egen presseetiske storstandard kan nevnes ambulanse-saken. En stakkars ambulansesjåfør blir hengt ut som rasist og er nær ved å bryte sammen. Dagbladet jager etter en svak part for å drive gjennom sin egen agenda om at nordmenn er rasister. Det ender med en soleklar fellelse i PFU, og et søksmål som Dagbladet taper så det suser. De anker helt til Høyesterett og bruker alt de kan for å knekke et enkeltmenneske, en «liten mann i gata».
I Tore Tønne-saken drev de en mann til selvmord i sin «presseetiske» kamp mot et såret dyr.
– Spesielt Dagbladet kan ha gitt et sterkt bidrag til at vår far valgte å ta sitt eget liv. Alt hva han sto for ble brutt ned gjennom omtalen, sa sønnene Andreas og Erik Tønne i boken «Journalistjævler».
Brurås-utvalget, som ble nedsatt av Norsk Presseforbund for å evaluere medienes håndtering av Tønne-saken, kritiserte Dagbladet for ikke å ha møtt Tore Tønne ansikt til ansikt før de startet sin artikkelserie.
Dagbladet sparker nedover, det er deres spesiale. Og nå beskytter de TSG og statsminister Erna Solberg ved å spikke fliser på Resetts fullt lovlige fremgangsmåte. Her snakker vi om løgn og bedrag på toppnivå – alt for å redde eget skinn – men slikt blir for vanskelig for Egeland. Han er mer opptatt av budbringeren.
Verkende sår
TSG-saken handler også om hvordan mediene forskjellsbehandler og fortier av årsaker som ikke er transparente. Hele dette komplekset har avdekket et hykleri og en dobbeltmoral som neppe blir glemt. Det kommer trolig en renselse, men det er ikke sikkert det er Resett som blir vasket ut. Vi har en statsminister som ikke vil lytte til en mann som oppfatter at kulturministeren knytter ham til et overgrep han ikke har gjort.
Slik maktarroganse skal mediene avdekke, John O. Egeland