Ap mangler politisk mot til å utfordre USA og tar feil når partiet hevder traktaten som forbyr atomvåpen, legger opp til ensidig NATO-nedrustning, mener SV.
Tirsdag vender Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, tommelen ned for norsk tilslutning til forbudstraktaten mot atomvåpen.
Men SV-leder Audun Lysbakken fremholder at de formelle og juridiske argumentene mot norsk tilslutning til forbudet, nå er ryddet av veien.
– Det er heller ikke slik som noen har påstått, også Ap, at forbudet innebærer et krav til NATO om ensidig nedrustning. Da er det et spørsmål om politisk vilje og mot, sier han til NTB.
– Jeg skulle ønske at Aps stortingsgruppe hørte på det som begynner å bli et sterkt grasrotkrav også i Ap, og sto sammen med oss mot høyresiden i denne saken, sier han.
Tirsdag morgen demonstrerer forbudets tilhengere utenfor Stortinget for å vise sin misnøye med Norges holdning.
«Gjensidig og verifiserbart»
Lysbakken og Aps Marianne Marthinsen fra Stortingets forsvars- og utenrikskomité deltok mandag på en høring hos Røde Kors om forbudet mot kjernevåpen.
– Det som er viktig for oss, er at vi får et nedrustningsløp som faktisk gir resultater. Det betyr at de landene som har atomvåpen, må være med og vedta det, sier Marthinsen til NTB.
Hun viser til at de landene som foreløpig har undertegnet og ratifisert avtalen, ikke har atomvåpen.
– Vi har et innstendig ønske om at forbudstraktaten skal bidra til et politisk press og bevegelse inn i de rammeverkene som finnes for å nedruste gjensidig og verifiserbart.
– Men hva er problemet med å slutte seg til avtalen?
– Problemet er at vi deltar i en forsvarsallianse som har atomvåpen. Å si at det skal være forbudt, mener vi er å si at NATO skal kvitte seg med de atomvåpnene så raskt som mulig.
– På atommaktenes side
Lysbakken viser til at verden aldri vil bli fri for atomvåpen hvis ikke land uten kjernevåpen legger press på atommaktene. Han mener traktaten som nå ligger på bordet, er det beste pressmiddelet i dag.
– Det Stortinget gjør tirsdag, er i realiteten å stille seg på atommaktenes side. Det er Ap da med på. Hvis ikke Norge kan støtte dette forbudet, hvem skal da gjøre det?
SV-lederen tror en gruppe NATO-land på sikt kommer til å gå inn for forbudet og mener den norske motstanden nå handler om at stortingsflertallet er redd for å utfordre NATO og USA.
– Det er ikke det det handler om. Dette handler om hvilket rammeverk som vil være effektivt for å få til faktisk nedrustning, sier Marthinsen.
Sterk uro
En rekke aktører fra sivilsamfunnet tok under Røde Kors-høringen til orde for at Norge må slutte seg til forbudet.
– Forbudsavtalen er det beste verktøyet vi har for å forby og avskaffe våpnene, sier Røde Kors’ generalsekretær Bernt Apeland.
Leger mot atomvåpen fremholdt at verden kan gå mot et nytt atomvåpenkappløp og minnet om den betente konflikten som pågår mellom atommaktene India og Pakistan i Kashmir-området.
– Det må gjøres til en belastning å ha atomvåpen og true med å bruke dem, sier Mari Seilskjær, som er koordinator for Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) i Norge.
– Å stå utenfor er ingen nøytral posisjon. Det innebærer at vi skjermer atomvåpenstatene fra diplomatisk press om å ruste ned, mener hun.
Regjeringen kom med en redegjørelse om spørsmålet i statsbudsjettet for 2019. Der skriver UD at Norge ikke kan slutte seg til forbudstraktaten «uten å komme i konflikt med våre NATO-forpliktelser».