Flere topper i USAs justisdepartement har prøvd å snakke Det hvite hus fra å offentliggjøre et hemmelig notat med påstander om maktmisbruk i FBI.

Et sterkt omstridt notat skrevet av staben til republikaneren Devin Nunes, lederen for etterretningskomiteen i Representantenes hus, står i sentrum for et politisk drama i USA. Nunes er en nær alliert av president Donald Trump.

Notatet dreier seg om en begjæring om telefonavlytting av Carter Page, et tidligere medlem av president Donald Trumps valgkampstab som var mistenkt for å opptre som russisk agent, melder  New York Times. I begjæringen skal informasjon skaffet til veie av den tidligere britiske etterretningsagenten Christopher Steele være tatt med.

I notatet rettes det kritikk mot at etterforskerne tok med denne informasjonen uten å gjøre det klart nok for retten at Demokratene hadde betalt for Steeles rapport, ifølge  avisa.

Kritikerne, særlig på Demokratenes side, mener oppstyret rundt notatet først og fremst er et forsøk på å diskreditere og så tvil om etterforskningen av Russlands rolle i valgkampen i 2016, og heller rette oppmerksomheten mot påstått partiskhet i FBI.

– Farlig presedens

Men flere i det amerikanske statsapparatet er også kritisk til en offentliggjøring av notatet, som skal inneholde fortrolige opplysninger.

I et hastemøte mandag advarte topptjenestefolk i justisdepartementet Det hvite hus’ stabssjef John F. Kelly om farene ved å offentliggjøre det omstridte notatet, sier flere anonyme kilder med kjennskap til møtet til  Washington Post.

Visejustisminister Rod J. Rosenstein var blant dem som advarte Kelly om at det å offentliggjøre det fire sider lange dokumentet, kan skade USA gjennom at hemmeligstemplet informasjon kommer på avveie, ifølge kildene. FBI-direktør Christopher Wray deltok også på møtet.

Rosenstein skal ha sagt at justisdepartementet ikke er overbevist om at notatet inneholder en korrekt beskrivelse av hvordan FBI driver sin granskning av russisk påvirkning av presidentvalget i 2016 og kontakt mellom russiske tjenestemenn og Trumps valgkampapparat. Han sa videre at det å offentliggjøre dokumentet kan skape en farlig presedens, ifølge kildene.

Grundig sjekk

Kellys svar skal ha vært at presidenten fortsatt ønsker å frigi dokumentet, men at Det hvite hus har planer om en grundig juridisk og sikkerhetsmessig sjekk først. Denne kan ta flere dager.

Trump selv skal ikke ha sett dokumentet ennå. Men rett etter sin «State of the Union»-tale tirsdag kveld ble Trump fanget av TV-kameraene mens han fortalte en partifelle at han er «100 prosent» for å offentliggjøre det.

Det er han som har siste ord i saken etter at etterretningskomiteen i Representantenes hus stemte for offentliggjøring tidligere denne uka. Etter deres regler har presidenten fem dager på å si fra om han motsetter seg at notatet frigjøres.

Mulig Rosenstein-exit

Utad støtter flere sentrale republikanerne en offentliggjøring fordi de mener det viser overtramp som offentligheten fortjener å vite om. Demokratene er kritiske fordi de mener notatet er en del av et taktisk politisk spill.

Ifølge Washington Posts kilder skal Trump også ha sagt til sine nære rådgivere at notatet kan gi ham belegg for å sparke eller tvinge Rosenstein til å gå. Rosenstein har tilsynsansvaret med spesialetterforsker Robert Muellers Russland-granskning.

Fra før har presidenten sparket daværende FBI-direktør James Comey, og han skal i tillegg til tider ha fortalt sine rådgivere at han vil fjerne både justisminister Jeff Sessions og Mueller.

Verken Det hvite hus eller justisdepartementet har ønsket å kommentere Washington Posts opplysninger.

(©NTB)