Syriske kurdere blir stadig mer frustrerte over at USA ikke gjør noe for å stanse Tyrkias angrep på en kurdiskkontrollert enklave i Nord-Syria.
Den kurdiske YPG-militsen anser forsvaret av Afrin som en eksistensiell kamp for å beholde kontroll over sine områder i Nord-Syria. Nå jobbes det intenst for å presse den USA-ledede alliansen til å yte mer militær hjelp i forsvaret av enklaven.
– Hvordan kan de stå og se på, spør den kurdiske politikeren Aldar Khalil.
– De burde leve opp til de forpliktelsene de har overfor styrkene som deltok i kampen mot terror sammen med dem. Den uklare og vinglete holdningen bekymrer oss, sier han til det amerikanske nyhetsbyrået AP.
Ifølge en kurdisk utsending i Washington, Nobohar Mustafa, var det ventet at USA ville distansere seg fra kampene i Afrin, men at engasjementet er så lavt, er likevel overraskende.
Den kurdisk-amerikanske alliansen har vært helt sentral i kampen mot jihadistgruppa IS i Syria. Kurderne håpet å bli belønnet med selvstyre i de kurdiskbefolkede områdene nord i landet.
Men nå har amerikanerne havnet i en vanskelig skvis, der det å forsvare kurdernes interesser kan føre til at de havner i en direkte militær konfrontasjon med sin NATO-partner Tyrkia.
Det har ført til økt frykt blant kurderne for at de vil bli ofret av USA, som også har behov for å stå på god fot med Tyrkia.
Ifølge Khalil og tre andre sentrale kurdiske politikere har de luftet sin frustrasjon med tjenestemenn fra både USA og andre vestlige land. De mener at amerikanerne har kommet med forvirrende uttalelser, hvorav enkelte tyder på at amerikanerne stilltiende støtter den tyrkiske offensiven, opplyser en ikke navngitt kilde.
Samtidig påpeker eksperter at ingen av USAs alternativer er spesielt gode. Amerikanerne har liten innflytelse og er ikke militært til stede i Afrin, som har en sivilbefolkning på over 300.000.
Samtidig kryr det med andre væpnede aktører i området. Før den tyrkiske offensiven startet, hadde Russland utplassert soldater her. Nå er området rundt Afrin enten kontrollert av syriske regjeringsstyrker eller syriske opprørere knyttet til al-Qaida.
Samtidig er USA opptatt av å beholde sin tilstedeværelse i Syria, både for å hindre at IS kommer tilbake, og for å demme opp for Irans innflytelse. At USA holder seg på avstand i Afrin, skyldes trolig at området spiller en ubetydelig rolle for disse målene.
USA kan imidlertid føle seg presset til en mer aktiv rolle hvis Tyrkia fortsetter offensiven og forsøker å drive kurderne bort fra Manbij lenger øst. Her har amerikanske soldater vært utplassert siden IS ble drevet bort i 2016.
Et kurdisk forslag er å overbevise Assad om at syriske regjeringsstyrker kan fungere som en buffer mellom tyrkisk-støttede og kurdiske styrker.
Amerikanerne synes å være åpne for forslaget, ifølge Mustafa, men så langt har Assad nektet. Regimet ønsker full kontroll over området.
Et annet alternativ er et kompromiss med Tyrkia der amerikanske og kurdiske styrker trekker seg ut av Manbij, ifølge Elizabeth Teoman ved Institute for the Study of War.
– Tyrkia vil kunne godta det som et foreløpig tiltak, men USA vil stadig risikere en opptrapping fra tyrkisk side så lenge vi fastholder partnerskapet med syriskkurdiske YPG, sier hun.
(©NTB)