På torsdag kom tallene fra SSB på samlet fruktbarhet. De viste at etnisk norske kvinner i gjennomsnitt føder 1,50 barn. Det trengs 2,1 for å opprettholde befolkningen. Men hva innebærer dette for antall nordmenn på litt sikt? Vi har gjort regnestykket.
Lave fruktbarhet har nå vedvart over lang tid. Den sank for første gang under 2,0 i 1975, og har aldri deretter krabbet over reproduksjonsraten. Folketallet av etniske nordmenn har imidlertid fortsatt å øke på grunn av høyere levealder og den babyboomen som kom etter andre verdenskrig. Men denne effekten vil snart avta og folketallet (av etniske nordmenn) vil begynnes å synke. Rett og slett fordi det fødes færre barn enn det som faller fra ved død.
De lave fruktbarhetstallene fra SSB fikk relativt lite oppmerksomhet. Erna Solberg tok riktignok opp i sin nyttårstale at vi måtte få flere barn, men fokuset lå på at det var nødvendig for velferdsstaten, lite annet. Men på litt lengre sikt innebærer disse lave fødselstallene en dramatisk reduksjon i den norske befolkning. Faktisk så stor at vi kan snakke om en fullstendig utradering.
Med en fruktbarhet på 1,50 innebærer det at neste generasjon bare vil ha 75 prosent så mange i sin aldersklasse som foreldregenerasjonen. Hvis vi for enkelthet skyld sier at en generasjon er tretti år (som også er gjennomsnittlig alder for førstefødte), kan vi si at det til enhver til lever tre generasjoner. Vi går ut fra at det per i dag finnes ca. 4,3 millioner etniske nordmenn.
I 2050 vil dette være redusert til 3,6 millioner,
Og videre:
2080: 3,05 mill
2110: 2,31 mill
2140: 1,73 mill
2170: 1,3 mill
2200: 0,97 mill
2290: 390.000
2500: 50.000
Om mindre enn fem hundre år, vil det altså være færre enn 50.000 etniske nordmenn i Norge hvis dagens fruktbarhetstall holder seg. Allerede om litt over hundre år, vil vi være bare halvparten så mange som vi er i dag.
Innvandrere
Vi kan også gjøre et motsatt regnestykke, og se på de gruppene som har et fruktbarhetstall som ligger over 2,1. I går kom også de siste tallene på det. Og den eneste landgruppen som ligger over, er afrikanske kvinner. Deres fruktbarhet var samlet på 2,55 i 2018.
I 2018 var det til sammen 127.157 innvandrere fra Afrika i Norge i henhold til SSB. Hvis vi antar at deres fruktbarhet holder seg på 2,55 og regner oss fremover får vi følgende tall, og de antar videre noe urealistisk at det vil være null innvandring eller nyankommen familiegjenforening. Dette er tall som KUN tar utgangspunkt i dagens befolkning.
I 2050 vil antallet afrikanere ha steget til 161.000, i 2080 til 205.000, i 2170 til 420.000. Antallet mennesker med afrikansk opphav vil passere antallet med etnisk norsk opphav omkring år 2250, altså om 230 år. Da vil det være om lag 700.000 afrikanere her, og 700.000 etniske nordmenn. Og i disse tallene er land i Midtøsten, samt Tyrkia, Afghanistan og Pakistan holdt utenfor.
Det tar altså bare 230 år før en befolkning som i dag teller 127.000 mennesker er blitt flere enn en befolkning som teller 4,3 millioner så lenge differansen i fruktbarhet er 1,05 per kvinne (2,55 vs. 1,50).
Det blir sannsynligvis flere afrikanere enn nordmenn lenge før det. Familiegjenforeningen må antas å fortsette, og om ikke annet vil de politiske partiene sørge for en stadig strøm av kvoteflyktninger i tillegg.
I år 2500 vil det være 5,8 millioner etterkommere etter de 127.157 afrikanerne som bor i Norge i dag, mens det altså bare være 50.000 etterkommer etter de 4,3 millioner etniske nordmennene som bor her. Det er omtrent som forholdstallet mellom nordmenn og samer i dag.
8. mars kan bli et interessant skue om et par hundre år, om den i det hele tatt feires. Og kanskje det finnes et «Norgesting» etter modell av Sametinget?
Den som blir født, får se.