Venstreekstrem og høyreekstrem vold er like problematisk. Men den stilltiende aksepten for ekstremister i venstresidens rekker blir sjelden påtalt.
Se for deg følgende scenario: En Frp-politiker kommenterer en video der nynazister angriper medlemmer av en venstreekstrem gruppering, uten å ta avstand eller distansere seg fra voldshandlingen.
Vi vet alle hva som ville skjedd. Det ville blitt ramaskrik i de etablerte mediene. Spørsmålene ville haglet, med god grunn.
– Hvorfor tar ikke Frp-politikeren avstand fra ekstremisme?
– Hvorfor velger du å kommentere på en slik tråd?
Når det er voldsekstremister som angriper nynazister, så er det annerledes. Da råder den absolutte taushet, selv når en MDG-politiker og rådgiver kommenterer tilsynelatende bifallende.
Les også: Shoaib Sultan kobles til PST-overvåkede Antifascistisk Aksjon
Omringer og trakasserer
Etter at Antfiascistisk Aksjon la ut et bilde der de omringer og trakasserer to medlemmer av den høyreekstreme nazistgruppen Den nordiske motstandsbevegelsen, kommenterte spesialrådgiver Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter (ARS) videoen slik:
«Kler seg i nazi-uniform, titulerer seg som medlem i DNM, er med på arrangementene deres, deler ut nazipropaganda. KOnfrontert: «Næhei. Ekke nazi, hvorfor tror du det?»»
Dette kan ved første øyekast virke som en relativt uskyldig kommentar til en video der det tilsynelatende ser ut som de voldelige aktivistene fratar et medlem av nazistgrupperingen hans briller.
Viktig omland
Men for grupper som Antifascisisk Aksjon (AFA), er det viktig med et omland som, om de ikke sympatiserer, så i hvert fall tolererer deres aktiviteter. Gjennom 90-tallet og tidlig 2000-tall var det gjentatte ganger store debatter om hvordan man skulle forholde seg til voldsutøvere på venstresiden. Noen ønsket å ekskludere dem, men disse havnet stort sett i mindretall.
Omlandet gir mulighet til å delta i demonstrasjoner, møter og politiske sammenhenger der man kan rekruttere flere til deres voldsnettverk. Det gir også en form for beskyttelse når man skal angripe meningsmotstandere, ved at et større antall gjør det vanskeligere i noen tilfeller for politiet å plukke ut voldsutøverne fra fredelige demonstranter.
Det er i grunn merkelig at venstresiden og antirasistene ikke tar opp tråden fra debattene på 90-tallet og på 2000-tallet. Ved å akseptere voldsutøvere, risikerer man et etterlatt inntrykk av en stilltiende aksept eller kanskje til og med en form for allianse, der AFA tar på seg «skittenarbeidet». Det er slik Jan Kallevik fremstilte det i sin bok «Xstrem», som er et langt forsvar av voldsutøvelse mot nynazister på 90-tallet i Oslo. Den boken kalte rådgiver Shoaib Sultan i sin tid «inspirerende»
For de som har fulgt Sultan som offentlig samfunnsdebattant er det ikke noen tvil om at han er en fredelig person, ingen voldsutøver. Da er det merkelig at han ikke ser behov for i større grad å distansere seg fra militante ekstremister.