Den Internasjonale Konvensjon for Eliminering av Alle Former for Rasemessig Diskriminering, Artikkel 1 erklærer ‘rasistisk diskriminering’ å være: «Enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å fjerne eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv.»
Hvilket moralsk oppegående menneske kan unngå å gå god for alt som nevnes i denne definisjonen? Hvorfor skulle vi ikke aktivt gjøre nettopp hva denne konvensjonen påstår er så fryktelig galt? Trikset er like billig som det er effektivt: man assosierer noe med et stigma. Mange vil forsøke å unngå stigmaet. Følelsesstyrte mennesker kan enkelt manipuleres med slike billige tricks.
La oss ta for oss definisjonen ord for ord: det er både nødvendig, til og med uomgjengelig og riktig å lage 1) distinksjoner; samme for 2) eksklusjon, 3) begrensning og 4) preferanse. Dette likegyldig om det er 5) (bevisst) tilsiktet eller kommer som 6) uunngåelig (inkludert utilsiktet) konsekvens, og sannelig skal det erkjennes at dette vil bety 7) hindringer eller innskrenkninger for hva vi 8) anerkjenner, 9) nyter og liker og 10) selv praktiserer! Særlig med hensyn til å på 11) lik fot praktisere 12) menneskeretter og 13) fundamentale friheter i 14) politikk, 15) økonomi, 16) sosialitet, 17) kultur eller 18) andre områder.
Selvsagt! Alt dette liker vi! Alt dette tilhører enhver tenkning, og særlig tenkning som skal påstå seg moralsk karakter. Definisjonen tar faktisk for seg noen av de viktigste kategoriene for enhver tenkning som gjør krav på å være moralsk og sviner dem til med termen ‘rasistisk diskriminering.’ Men uten disse elementer, som FN altså fordømmer på det sterkeste, var verdens mangfoldighet aldri hverken mulig eller faktisk. Og var det ikke mangfoldighet man søkte? Da må mangfoldigheten bestå av ulike størrelser, alle med ulik identitet – og alle med en identitet nettopp definert gjennom diskriminering, kritikk, selvhevdelse, osv. Dermed skulle FNs rasismedefinisjon være tilstrekkelig dekonstruert.
Det gir ingen mening på dette tidspunkt i historien – trolig på noe tidspunkt i historien – å gi alle jordens kulturer en carte blanche til overalt på jorden å nyte hva som benevnes som rettigheter og friheter! Hvorfor? Fordi noen kulturer åpenbart er på full kollisjonskurs med alt som heter rettighets- og frihetstenkning. La oss omsette FNs idéverden i en tenkt situasjon: 50 millioner kommunistiske kinesere importeres til Norden og de får nyte de samme rettigheter og friheter som oss nordboere. Resultatet blir selvsagt noe som likner det kommunistiske diktaturet i Kina. Behøver vi flere eksempler? Hva med dagens virkelighet, hvor våre hemmelig selekterte «ledere» påfører frie, demokratiske samfunn i den Europeiske sivilisasjon hundretalls muslimer som vi vet setter Qur’an høyest av alt, en bok vi, ved å lese den, vet er direkte fiendtlig til alt hva vi har kjært og som vi kan se hva betyr for de landene hvor islam dominerer? Trenger vi flere eksempler, tenkte eller virkelige? Vi gjør ikke det. Men FNs carte blanche er motsatt svært effektiv for en verdensrevolusjon hvor enhver tenknings viktigste attributt – kritikken, sonderingene og diskrimineringen – nektes og undertrykkes.
Problemet med mange av FNs «konvensjoner» er at de ikke makter å forbinde ide med virkelighet, at de i kraft av slik manglende forbindelse hjelpeløst snur tingene på hodet og setter ide over virkelighet. Ikke ulikt politimester Bastian i fantasiverdenen til vår kjære Torbjørn Egner, Meyers interne statistikkpoliti for Statistisk sentralbyrå eller virkelige politimestere i nabolandet som i fullt alvor går ut i offentligheten og oppfordrer kriminelle til snillere vold, som tror armbånd vil få kvinnehatere til å avstå fra å voldta frie blonde Ulla fra Rinkeby.
Gode ideer kan godt sies å burde være rettledende i betydningen at de kan brukes til å endre en flik av virkeligheten fra A til B, fra noe relativt dårlig eller bra til noe relativt bedre – for her gir ordet ‘relativ’ meget god mening, ettersom ‘et konkret noe’ alltid i en eller annen forstand er bedre enn ‘noe konkret annet.’ To størrelser måles opp mot hverandre, og hva angår god moral vil med nødvendighet de to komme ulikt ut i en moralsk vurdering. Det kan sannelig være krevende å artikulere slike «diskrimineringer,» men vi kan alle forstå nødvendigheten av at størrelsene må ha ulik status for overhodet å gi logisk og begrepslig mening til den moralske tenkning – og all annen tenkning. Men intet i moralen gir mening hvis vi ikke først, og på et helt fundamentalt plan, lar virkeligheten være rettledende. Ikke bare gir det ingen mening; det kan være både kontraproduktivt og destruktivt. Som vi ser. Som vi ser samfunnene våre rase. Tenk hvor vi var i 1970, og tenk hvor vi er i dag, og tenk hvor vi kunne ha vært – var det ikke for våre «ledere»! Tenk!
Hvis, og bare hvis, man er et moralsk interessert menneske så kan man ikke unngå å bekrefte akkurat hva FNs definisjon stigmatiserer. Ja, så må man godta å bli kalt ‘rasist’ av FN, EU og andre slik inspirerte organisasjoner og aktører. «Jeg, en rasist, ifølge FN,» må man si. Selv vil jeg erklære at jeg med stolthet vil utbre mitt «rasistiske» arbeid, dette for først og fremst å være med til å sikre eget land og egen kulturkrets’ overlevelse, men også for dens utbredelse til land og regioner hvor frihet virkelig er tiltrengt. Her kommer da også frem at min «rasisme» setter lokalt før globalt, alltid. Jeg vil også være klar på at dagens moralmote er en stor skam, for våre egne samfunn (som fortsatt er noenlunde frie), men i særlig grad for verdens mange ekstremt ufrie og undertrykte land. FNs påfallende nihilistiske verdensanskuelse truer med å sette verden i brann. Hva er uansett viktigst? Å forsøke å tenke og handle moralsk? Eller unngå stygge merkelapper fra en organisasjon som FN og alle deres klakører? Jeg vet hva jeg velger. Men dette bringer oss også til et viktig poeng med hensyn til språket vårt.
Som filosof er jeg godt vant med å skulle diskriminere – dvs. kritisere, dvs. skille godt fra skitt. Det er dog ikke bare verdensanskuelser og filosofiske teorier man kan, og bør, bedømme; det samme gjelder, selvsagt, vitenskapelige teorier, estetiske teorier, politiske teorier, moralske og etiske teorier (som egentlig er grener av filosofien), og det gjelder sannelig også slikt som religioner og kulturer. Selvsagt. Det er åpenbart. Alt kan skilles. Alt kan bedømmes. Alt kan beskrives. Alt bør beskrives. Alt bør bedømmes. Hvorfor? Fordi vi alle har en plikt til å etterlate verden ikke dårligere enn vi fikk den overlevert. Er man enig i dette, må man også være enig i at FNs rasisme er god moral. Ja, uten slik aktiv diskriminering er all vår tenkning helt uten motor. Men uten slik aktiv diskriminering er vi svært enkle å styre – for vi er helt uten moralsk kompass.
Til sist et lite språklig poeng som synes uvesentlig – men som i realiteten er aldeles avgjørende i den gigantomachien (gammelt gresk uttrykk for ‘gigantenes åndskamp’) som nå foregår. Skal frihetselskende folk vinne kampen må vi også vinne kampen om ordene! Derfor skal vi alle selv ta til oss ordene og gjøre de til våre egne. Vi skal i alle tilfeller aldri la svære organisasjoner diktere for oss hva ordene våre er og hva de skal bety. Globalistene og de underkastede har de siste tiår lykkes godt i å få opposisjonen i forsvarsposisjon, til å måtte forholde seg til alle mulige stygge anklager. Slik har de fått regjere ordene våre. De har definert; vi har skullet forsvare oss, negativt, alltid avhengig av deres definisjoner. Vi har kommet til å ta deres språklige «framing» for god fisk. Dermed har vi kommet til å skulle benekte at vi var noen forferdelige mennesker på den ene eller andre måten. Dermed har vi heller ikke lykkes godt i å selv, positivt og selvstendig, formulere våre egne programmer, med vårt eget språk. Tar vi ikke språket tilbake vil nihilistene vinne gigantomachien.
Moralen er derfor denne: Aldri ta til deg fremmede organisasjoners manipulative stigmatiseringer av begreper og handlinger som all erfaring og logikk forteller oss er vitale for omsorgen for og den videre utviklingen av frihet, skapertrang og sannhet.