Arbeiderpartiet vil fremme flere forslag i Stortinget mot sosial kontroll og æresvold. Jonas Gahr Støre vil blant annet stramme inn loven mot tvangsekteskap, slik at også arrangerte ekteskap med psykisk press rammes av et forbud.

Endelig kommer Arbeiderpartiet med et forslag det er vanskelig å ikke stille seg bak. Det er ikke overraskende at Jan Bøhler er initiativtager, men gledelig å lese at Støre støtter det og at de har tatt med erfaringene fra en innvandrerkvinne. Her har Arbeiderpartiet med Bøhler i front gjort alt riktig. Bøhler er etter min mening en mann med stor integritet og god kunnskap om innvandrermiljøet. Han ser også saken fra flere perspektiver og evner å ha med seg hjertet og hjernen. Støre gjør noe riktig ved å stille seg bak en slik mann, ikke bare vil han få litt av troverdigheten tilbake, men partiet går sakte i riktig retning.

Vi kan henge oss i at det allerede fins lover som beskytter enkeltindividet mot tvang og overtramp, men det er verdt å vite at det fins mennesker som ikke bryr seg noe nevneverdig om disse lovene. De vil forsøke å lage seg egne systemer for å styre barna på egne premisser. For dem er æren mye mer verdt enn barnas vilje og valg.

Raja på villspor

Men ikke alle jubler for Arbeiderpartiets forslag, og Venstres Abid Raja er en av dem. «Det er noe Arbeiderpartiet ikke har fått med seg,» skriver han på Facebook. «Alle tvangsekteskap er arrangert, men selvsagt er ikke alle arrangerte ekteskap tvangsekteskap! Å ville forby arrangerte ekteskap, det er også å forby den frie viljen enkelte har og bruker for å få hjelp i gifteøyemed. Vi skal selvsagt bekjempe alle typer tvang, fysisk og psykisk – men fra det til å forby alle arrangerte ekteskap, det er ikke bare ugjennomtenkt men rett ut populistisk fra sosialdemokratene.»

Flere reagerer på det Abid Raja skriver.  Raja har kanskje glemt at han selv fikk velge partner, men dette er ikke en selvfølge for alle. I dag lever mange under det jeg tidligere har omtalt som mentalt fengsel som de færreste kommer seg ut av, ikke uten store konsekvenser.

Skillet mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er ganske liten. Frasene «Du vil vel ikke skuffe din kultur/ du vil ikke gå mot våre tradisjoner og religion, vel?»  er hyppig brukt. De psykiske manipulasjonene er dypt forankret i mange innvandrerungdommer. Manipulasjon, indoktrinering og lovnader om ekskludering kan være avgjørende for hvordan et menneske bare retter seg etter de kravene som er satt for dem.

Sosial konformitet er en annen side av sosial kontroll som vi ikke har rettet nok fokus på. Klanens, slektens og miljøets vilje triumferer over enkeltindividets valg og ønsker. Det er en enorm byrde å gå imot disse, enda verre er det å gjøre det uten støtte, og det tvinger flere tusen ned på sine knær. Selv er jeg ikke bekymret for at et slikt forbud som Arbeiderpartier foreslår vil gå utover de som frivillig spør om veiledning til å finne egnet partner.

Her har vi et klassisk eksempel på innvandrermiljøet og den skeive balansen mellom kvinner og menn. Et forbud som gagner for det meste kvinner blir et tema diskutert av menn. Jeg mistenker Raja for å være på stemmesanking i et mannsdominert velgersegment. De muslimske innvandrermiljøene og især de pakistanske.

De som nå mener at det er vesentlig forskjell på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap tar heller ikke hensyn til fenomenet innavl, som for øvrig er vanlig hos søskenbarn som gifter seg med hverandre. Så mange som 40 prosent av ekteskapene inngått av pakistanere i Norge er mellom søskenbarn.

Det oppsiktsvekkende er vel når innvandrere selv setter pris på den friheten de har flyttet til, men motsetter seg tiltak for å sikre andres frihet. Selv husker jeg de nådeløse ordene fra en Imam: «Arranger barnas ekteskap fort før de blir homofile». Så denne rettigheten kan og blir misbrukt av mennesker som ikke har til hensikt å integrere seg

Støtte til arrangerte ekteskap er kulturelt og religiøst. Dette har vi i Norge kvittet oss med for mange år siden. Fremveksten av individualismen har frigjort oss fra de sterke bindingene til slekten der sosialt liv var dominert av følelser og vaner. Det er også en måte å kontrollere kvinners seksualitet på. Dette er ikke norsk kultur, men fremmedkultur som den moderne verden har beveget seg bort fra. Ved å forby arrangerte ekteskap redder vi mange fra press og tvang. Ved å tillate arrangerte ekteskap, åpner vi for tvangsekteskap og æreskultur.

I Pakistan kan det sikkert være fint med hele slekta inn i samlivet. Her i Norge derimot tar vi selvstendige beslutninger og støtter enkeltindivids ukrenkelige og selvstendige frihet.