I Sverige er det minoritetsgruppene som nå setter agendaen. Det samtidig som kriminaliteten øker dramatisk i takt med invasjonen av innvandrere. Gjengoppgjør, no-go-zones og blålysterror. Alt dette taler sitt tydelige språk om at noe svikter i politikernes resonnementer. 131 døde og 520 skadd i svenske gjengoppgjør, vi blir hele tiden oppdatert med nye, skremmende tall.
Multikriminelle herjer fritt, barn bærer våpen, narkotika selges åpenlyst og maskerte grupper steiner politibiler – slik beskriver svensk politi selv hverdagen i noen av de mest lovløse områdene. – Jeg hadde ikke trodd på denne ekstreme utviklingen hvis noen hadde sagt det til meg for ti år siden, sier Gunnar Appelgren, politiinspektør i Stockholm politidistrikt til Aftonbladet.
Politikerne leter febrilsk etter årsaker, men overser totalt det faktum at de fleste innvandrere hater det meste av hva Sverige står for. Ikke bare kjøttbullar, men hele menyen, landskapet, skogene, mørket og vinteren – og ikke minst globalismen og det selvgode. Det er ikke lett for en humanitær stormakt å forstå dette. Terroristen fra Drottninggatan vitnet om et voldsomt hat mot det svenske samfunnet.
Myndighetene velger glatt å overse at kulturkollisjonen i stor grad handler om forakt mot alt det svenske. Humanisme og feminisme som regjeringen skryter av, er fremmedord i islamsk vokabular. Det er en grov misforståelse å tro at dette er ord som gjør inntrykk på innvandrere. Det har gått så langt at foreldre med innvandringsbakgrunn velger bort skoler som de anser å være «for svenske», fordi de ikke vil at deres barn skal påvirkes av «svenske verdier». Resultatet er et enormt polarisert samfunn, som politikerne tvert avviser som løgn. Sannheten er vedtatt en gang for alle og formuleres slik av tidligere statsminister Carl Bildt: «Sverige er et velfungerende samfunn og vi har hatt fremgang i vår innvandringspolitikk». Ingen selvkritikk. Ingen diskusjon tåles.
Den nye befolkningen ønsker naturligvis en solid bit av den sosiale velferden. De er inviterte som gjester og kommer til dekket bord. Migrationsverket deler raust ut skattebetalernes penger til sinte menn som opplever Sverige som en minibank. Vold og trakassering følger med i bagasjen, men skremmer heller ikke det offisielle Sverige, ikke ennå, det er fortsatt et ikke-tema.
De svenske parallellsamfunnene vokser frem som paddehatter og er kommet for å bli, uansett talemåter fra Löfven og de borgerlige partiene. Kriminelle gjenger tar over kontrollen i byområder og innfører egne lover og justis. Regelrette henrettelser er blitt dagligdags og politiet roper desperat på hjelp uten å bli hørt.
Nesten alle Sveriges riksdagspolitikere bor i de dyreste, hvite områdene. Skjermet for nye landsmenn og beskyttet av makteliten. Det er fristende å si, ren rasisme! Egeninteressene, økonomisk og maktpolitisk, er særdeles godt ivaretatt. Påfallende likt et mafiasystem. Sverige er i ferd med å bli en apartheidstat og et klassesamfunn. Snillisme, uforstand, naivitet og totalt fravær av konsekvensanalyser om fremtiden – dette inngår som forklaringer på den tragiske utviklingen av det nye Sverige.