Ap-nestleder Hadia Tajik og byrådsleder Raymond Johansen var tidligere i dag i VGTV og snakket om terroren i New Zealand. Tajik var opptatt av den «demokratiske beredskapen» og hvordan man bekjemper «holdninger og konspirasjoner som ligger til grunn for det høyreekstreme tankesettet.»
Hun mener vi må anerkjenne at vi har et reelt problem i Norge knyttet til høyreekstreme aktører. Raymond Johansen var med i det samme VG-innslaget.
– Det er nå virkelig på tide at vi evner å ta tak i de holdningene som ligger bak. Har vi virkelig som samfunn ta et oppgjør med det som skjedde, når dette skjer igjen? Vi kan ikke behandle dette som et enkelttilfelle av en gal mann, sier Raymond Johansen til VG.
– Vi var ikke flinke nok til å ta tak i holdningene bak [22. juli], sa han videre.
Kommentar
Det er som forventet at innvandringsliberale krefter, som gjennom sin politikk har satt vestlige land på en kurs mot samfunn preget av dype motsetninger og polarisering, benytter dette terrorangrepet til å stilne kritikk mot sine egne agendaer. Men det er ingen grunn til å la seg skremme fra å ytre sine meninger om konsekvensene av masseinnvandring og islam i eget samfunn. Sunn fornuft og realisme kan ikke vedtas vekk av Arbeiderpartiets to representanter.
Utfra manifestet til gjerningsmannen er det mest sannsynlig at vi faktisk har å gjøre med en person som er motstander av innvandring og av islams utbredelse i vestlige samfunn. Det er intellektuelt uredelig å benekte at han har slike meninger. Det samme gjaldt for så vidt Anders Behring Breivik. De gir uttrykk for at de er «kontrajihadister».
På samme måte som man bør ta de fleste islamske terrorister på alvor når de gir sine ideologiske begrunnelser, bør vi akseptere de «hvite nasjonalistenes» egenbeskrivelser. At vi samtidig har å gjøre med marginaliserte tapere, eller folk med psyker i grenseland av det normale, kan ikke skjule disse faktum. De fleste terrorister mener de kjemper for en sak.
Terroristene på alle sider ødelegger for de som kjemper for politisk endring med fredelige virkemidler. Sistnevnte får skyld ved assosiasjon. Slikt er uunngåelig. Men nettopp fordi folk forstår denne terrorens kontraproduktive effekt, holdes også terroren på et lavere nivå. For det er slik både blant muslimer i Vesten, og blant venstreradikal multikulturalister og høyrenasjonalister at antallet som begår terror sammenholdt med den andelen som holder «liknende» ideologiske og analytiske meninger, er lavt.
Innvandring, islam og deres motreaksjoner
Tajik og Johansen kan like det eller ikke, men det er masseinnvandringen som har skapt den polariseringen og de politiske kamper som terroristene springer ut fra både blant muslimer og blant den opprinnelige befolkningen. Muslimene (og multikulturalistene) kjemper for islams fotfeste i Vesten, deler av den opprinnelige befolkningen kjemper i mot. Ut fra deres respektive grupper springer det ut noen terrorister. Langt de fleste og mest voldelige fra den muslimske befolkningen.
Terrorhandlingen i New Zealand skal fordømmes kontant og konsekvent. Det hører intet sted hjemme å gå til angrep på tilfeldige troende i en moské. Deres pårørende skal ha den dypeste medfølelse. Vold er kontraproduktiv for å bevare nasjonalstatene, og det er umoralsk.
Men Tajiks og Johansen forsøk på å delegitimere demokratisk fremført innvandringskritikk og kritikk mot islam, skal tilsvarende kontant avvises. Terrortrusselen har en årsak, og den er at fiendtlige grupper med sterkt divergerende verdier, tro og identiteter er flyttet inn under de samme geografiske og politiske rammeverk. Der kolliderer de. Dette fremmer økt kampvilje på alle sider, og den menneskelige voldsspiralen er i gang.
Vi kommer til å se mer terror i fremtiden, det må vi dessverre regne med. Både fra muslimer, venstreradikale og fra hvite nasjonalister. Løsningen er ikke å strupe den demokratiske debatt i offentligheten. Tvert i mot.