Terrorangrepet fredag har så langt krevd 49 liv. Fremdeles er 20 alvorlig såret etter at gjerningsmannen gikk inn under fredagsbønnen og skjøt mot alle han så.
Hvis forbindelsen til ytre høyre blir bekreftet, er angrepet dermed blant de mest alvorlige angrepene som har skjedd, og det verste direkte rettet mot muslimer i et vestlig land, skriver AFP.
I januar 2017 skjøt en mann under kveldsbønnen i en moské i Quebec i Canada og etterlot seg seks drepte og 35 sårede. Gjerningsmannen, den franske studenten Alexandre Bissonnette som har høyreekstreme sympatier, ble dømt til 40 års fengsel.
Senere samme år, 19. juni, kjørte 48 år gamle Darren Osborne en varebil inn i en gruppe mennesker som sto utenfor moskeen i Finsbury Park i London. 51 år gamle Makram Ali ble drept og ni andre såret. Osborne ble dømt til 43 år fengsel for angrepet.
Angrepet som Anders Behring Breivik foretok i 2011 og som krevde 77 liv i Oslo og på Utøya, var ikke rettet mot muslimer, men er også blant angrepene begått av gjerningsmenn fra ytre høyre rettet mot multikulturalisme, nynazisme, islam og marxisme.
Den svenske forskeren Anna-Lena Lodenius er ekspert på høyreekstremisme. Hun sier høyreekstrem terror alltid har eksistert side om side med venstreekstrem terror og jihadistisk terror.
– Nå dominerer jihadistisk terror, som står for 70–75 prosent av ugjerningene, men det har hele tiden forekommet alvorlige høyreekstreme handlinger, sier Lodenius til det svenske nyhetsbyrået TT.
At gjerningsmannen i Christchurch skal ha uttrykt at han ville hevne den svenske elleveåringen Ebba Åkerlund som døde i terrorangrepet i Stockholm i 2017, oppfatter Lodenius som foruroligende. Hun framhever også det at han har forberedt seg over lang tid og tilsynelatende skrevet et manifest.
– Det er ikke uvanlig at gjerningsmenn skriver et manifest. Vi har sett det hos Breivik, og Peter Mangs, som skjøt mennesker i Malmö, skrev en hel bok om sine motiver, sier forskeren.