Man tror at en kvinne ved navn Sanaa Mehaydali var verdens første kvinnelige selvmordsbomber i moderne tid. Mehaydali var bare 16 år da hun drepte seg selv og to israelske soldater i det sydlige Libanon i 1985
Siden har flere terrororganisasjoner benyttet seg av kvinner som selvmordsbombere. Det inkluderer Hezbollah, Hamas og de tamilske tigrene på Sri Lanka.
Ifølge Elizabeth Pearson, forfatteren av en studie av Boko Harams bruk av kvinnelige selvmordsbombere, skal 454 kvinner har vært involvert eller arrestert i til sammen 232 hendelser. Hendelsene skal dreie seg om angrep som til sammen har myrdet hele 1225 mennesker.
Pearson hevder at Boko Haram går de andre terrororganisasjonene en høy gang i sin brutalitet. Hun estimerer at hundrevis av unge jenter er blitt tvunget til å utføre angrep i løpet av de tre siste årene, i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger.
Første gang terrorgruppen tvang en kvinne til å utføre et selvmordsangrep skal ha vært i 2014.
– Boko Haram fikk mye mer publisitet med dette angrepet enn de gjorde med tidligere selvmordsangrep, da de brukte gutter. Det er derfor de fortsatte å bruke jenter, sier Pearson til BBC.
En annen grunn til Boko Harams flittige bruk av kvinnelige selvmordsbombere, er at antall mannlige frivillige har gått ned, etterhvert som den nigerianske militæroffensiven mot terrorgruppen er blitt trappet opp.
Akilu er psykolog og direktør ved Neem Foundation, en hjelpeorganisasjon som fokuserer på mental helse i områder rammet av Boko Haram.
– De meldte seg frivillige mest fordi de virkelig trodde at de skulle komme rett til paradis. Men mens den nigerianske militærkampanje har blitt intensivert, har antallet frivillige menn sunket betraktelig, så Boko Haram begynte å kidnappe og true unge jenter til selvmordsangrep, sier Fatima Akilu.
I desember 2016 skal to jenter, på syv og åtte år, ha blitt benyttet i et dobbelt selvmordsbombeangrep i nordøst-Nigeria.
Kampene som involverer Boko Haram har drevet to millioner mennesker vekk fra sine hjem i Nigeria, Tsjad, Niger og Nigeria.
– Omtrent 90 prosent av områdene i nordøst-Nigeria er affisert av Boko Haram. Enten har de mistet noen de er glad i, eller så er hele familier døde, sier Fatima Akilu.
Morten Bøås er seniorforsker i NUPI og jobber i hovedsak med tema knyttet til krig og konflikt i Afrika. Han sier til Resett at Boko Haram har mistet territorielt fotfeste i området.
– Om man ser på situasjonen frem til mars-april 2015, så har Boko Haram tapt terreng. De kontrollerte store landområder og noen av de ikke fullt så store byene i regionen. Det gjør de ikke lenger. De har også mistet mange av sine permanente jungelbaser.
At Boko Haram har tapt territorier hindrer likevel ikke fra å volde sivilbefolkningen skade og destabilisere regionen. Boko Haram opererer nå mer mobilt, noe som byr på mer uforutsigbare forhold for befolkningen.
– De er imidlertid fortsatt i stand til å gjennomføre militære angrep og ulike typer selvmordsangrep. En stund hadde man noe som minnet om permanente frontlinjer. Man organiserte seg mer stasjonært, permanent og fysisk. Nå er de blitt mer mobile, de beveger seg rundt i mindre grupper. Det skaper kanskje enda større problemer for sivilbefolkningen fordi det er mindre forutsigbart. Da er det mange som ikke våger å dyrke så mye mat som de ellers ville gjort, noe som gir matmangel og leder til at det lokale markedet kollapser og mange blir avhengige av ekstern matvarehjelp, samtidig er mange mennesker fordrevet fra sine hjem, sier Bøås.
Han understreker at situasjonen er spesielt presserende med tanke på at dette er blant de fattigste områdene i hele verden.
– De er slått tilbake i så måte at de har tapt kontroll på mye av territoriene de hadde før, men de lager fortsatt mye trøbbel, og situasjonen er ikke forbedret for sivilbefolkningen. Dette er et av verdens aller fattigste områder. Mange mennesker, som fra før av levde på eksistensminimum, har fått den enda verre, avslutter Bøås.