Underhusets speaker nekter å la regjeringen legge fram brexitavtalen til avstemning på nytt. – En konstitusjonell krise, sier flere av de folkevalgte.
Representantene i Underhuset har allerede stemt ned ulike versjoner av Mays kontroversielle brexitavtale to ganger. Statsministeren hadde denne uka tenkt å gi dem en tredje sjanse, i håp om å få avtalen vedtatt før hun reiser til EUs toppmøte torsdag.
Underhusets speaker John Bercow gjorde det imidlertid mandag klart at praksis fra så langt tilbake som 1604 hindrer May i å gjøre dette.
– Regjeringen kan ikke sende samme forslag, eller mer eller mindre samme forslag, til Underhuset flere ganger i løpet av samme parlamentsperiode, sa Bercow.
– Et nytt forslag må være fundamentalt annerledes. Og da mener jeg ikke en annen ordlyd, men en substansiell endring, sa han, og satt med det tilsynelatende spikeren i kista for brexitavtalen May har framforhandlet med EU i sin nåværende form.
– Konstitusjonell krise
Bercrows sjokkbeskjed vakte stor oppstandelse i det britiske Underhuset, og flere av parlamentarikerne kaller situasjonen en «konstitusjonell krise». Blant dem er Robert Buckland, nestkommanderende til regjeringsadvokat Geoffrey Cox.
– Dette er en massiv konstitusjonell krise, og vi har ikke mye tid til å løse den. For å være ærlig, kunne vi greid oss uten dette, sier han.
Hvis ikke Underhuset greier å bli enige innen torsdagens EU-toppmøte, risikerer britene å krasjlande ut av blokka den 29. mars. Et «no deal»-scenario kan innebære dramatiske konsekvenser for folk og næringsliv både i Storbritannia og EUs gjenværende 27 medlemsland.
Den eneste muligheten for å unngå dette vil i så fall være at May lykkes i å overtale EU til å gi britene en utsettelse, noe som krever samtykke fra samtlige medlemsland.
Statsministeren har gjort det klart at hun vil be om en utsettelse fram til 30. juni hvis Underhuset vedtar brexitavtalen. Hvis ikke har hun advart sine motstandere om at utsettelsen vil bli lang. I så fall må Storbritannia delta i valget på EU-parlament 23.–26. mai.
Klar margin
Skulle Bercrow endre mening vil May uansett stå overfor betydelige utfordringer med å sikre seg nok støtte i Underhuset.
Den første brexitavtalen hun fremmet til avstemning, ble i januar nedstemt med 230 stemmers margin. Avtalen hun forsøkte å få gjennom med tilleggsdokumenter forrige uke, ble avvist med 149 stemmer.
De siste dagene har regjeringen hatt intense samtaler med det nordirske unionistpartiet DUP, som hittil har sagt nei til avtalen. Framdriften har imidlertid uteblitt.
Støtte fra DUP er avgjørende hvis May skal ha håp om å vinne flertallet over på sin side. Blant annet har den innflytelsesrike Brexit-forkjemperen Jacob Rees-Mogg sagtat han vil vente og se hva unionistpartiet gjør før han bestemmer seg for om han vil stemme for Mays avtale.
EU lei
Etter månedsvis med politisk vranglås stemte de britiske folkevalgte i forrige uke for å søke utsettelse av brexit. Makten til å gi britene en utsettelse ligger imidlertid hos EU, og der er lederne mektig lei av den britiske vinglingen.
Flere har gjort det klart at de kun vil gi britene en utsettelse dersom de har en solid plan for hva de skal gjøre med den ekstra tiden.
– Vi må vite hva britene vil ha. Hvor lang skal utsettelsen være, hvorfor skal de ha den, hvordan skal den gjennomføres i praksis, hva er egentlig målet med utsettelsen? sier Tysklands utenriksminister Heiko Maas
– Fra belgisk hold har vi ingenting imot å gi en utsettelse, men spørsmålet er hva de vil bruke den til, sier Belgias utenriksminister Didier Reynders.