Kulturminister Trine Skei Grande misliker utviklingen der store idrettsmesterskap stadig oftere arrangeres i land fjernt fra norske verdier.
– Jeg er bekymret over at demokratier ikke har lyst til å prioritere store mesterskap, slik ikke-demokratier gjør. Vi kan ikke ha det sånn at de store mesterskapene bare går til den type land. Jeg vil at demokratier stiller seg bak søknader framover, sier Grande til NTB.
– Jeg er 100 prosent enig. Det var en veldig hyggelig melding å få. Jeg er helt enig. Hun kunne ikke sagt det bedre. Dette var meget god musikk i mine ører, sier IOC-veteran Gerhard Heiberg til NTB.
Russland arrangerte vinter-OL i 2014, og Kina er vertskap i 2022. Qatar har sikret seg flere mesterskap, som fotball-VM i 2022. I tillegg var årets OL-oppkjøring sterkt preget av russisk dopingjuks.
– Det svekker tilliten til både den olympiske bevegelsen og idretten. Dette må man rydde opp i. Det er to store utfordringer rundt OL som arrangement. Det ene er dopingskandaler, det andre er at vi ser at det er stort sett ikke-demokratier som tar på seg oppgaven med å arrangere lekene. Det er en veldig negativ utvikling, som vil undergrave OL over tid om vi ikke får gjort noe med det. Prislappen skremmer vekk åpne demokratier, sier kulturministeren.
– Og da har Norge et ansvar?
– I vinteridrett har vi et stort ansvar, og det har vi tatt mange ganger. Vi har hatt ulike typer arrangement. Venstre var i ledelsen sist vi hadde skiskytter-VM i Oslo. Og vi har tatt internasjonalt ansvar ved å ha gode arenaer, som når vi nå nylig fornyet avtalen om Holmenkollen som nasjonalanlegg, svarer Grande.
Utspillet tenner OL-gnisten hos Norges mangeårige IOC-medlem.
– Det er jeg også helt enig i. Jeg har aldri stemt Venstre før, men nå skal jeg kanskje gjøre det, for dette passer meg bra, sier Heiberg entusiastisk.
– Jeg sitter på en del informasjon om hva vi gjør i IOC for nettopp å prøve å få vestlige land og først og fremst Vest-Europa interessert. Det har aldri kommet ut, men de som kritiserer får slippe til i mediene. De snakker om at det vil koste 50-60 milliarder kroner, hvilket er noe vrøvl, fortsetter Heiberg.
Nå håper han på en prat med kulturministeren.
– Jeg har en del andre opplysninger, og dersom kulturministeren er villig til å ta en prat, kommer jeg gjerne og banker på døren, sier Heiberg.
Kulturministeren vil ikke svare konkret på når tiden kan være inne for en norsk OL-søknad. Norge har ikke arrangert vinterlekene siden 1994. Planer både i Tromsø og Oslo er blitt skrotet.
– Vi kom ganske langt med Oslos OL-søknad. Jeg synes Oslo hadde en god søknad, hvor vi kunne skrudd ned nivået på hvor glanset et OL skal være. Det ble det ikke noe av, det ble stoppet i dette huset, sier Grande der vi sitter i Stortinget.
– Jeg ser ikke for meg noen søknad i denne stortingsperioden, men demokratier må stille seg bak søknader framover. Det kan ikke bare være Kina, Russland og Qatar som tar på seg store mesterskap, sier Grande.
Ifølge Heiberg er første mulighet vinterlekene i 2026, men der må man melde interesse før 31. mars. Det kan komme litt for tidlig om en skal tro Grande.
– Når er det realistisk med et OL i Norge igjen?
– Det må bli når noen er modige nok, svarer Grande.
– Må Oslo være en del av et OL?
– Det har jeg ingen formening om. Det er for langt fram i tid til å ta stilling til.
– Hva tenker du om gjenbruk?
– Gjenbruk er veldig viktig for å ha støtte i folket til å gjøre de nødvendige investeringene. Jeg tror de beste arrangementene kommer nedenifra, fra idretten og på lokalt nivå, sier Grande.
(©NTB)