Det er på tide å ta sex-industrien på alvor. Vi hører på [NRK-] nyhetene (08.02.2018) at man ikke har kontroll på menneskehandelen i Norge. Det overrasker meg ikke med den tilnærmingen de rødgrønne tok til prostitusjonsmarkedet. Det ble advart imot at dette ville få negative konsekvenser for miljøet, og at det ville gjøre det vanskeligere for både de som selger sex og for politiet å opprette et tillitsforhold til de man her skulle beskytte.
Det ble tatt for gitt at enhver kvinne i dette miljøet var et offer som måtte hjelpes ut, og at mannen alltid var en kynisk utnyttende overgriper. Og dette reflekterer seg i sexkjøpsloven som de rødgrønne innførte i sin regjerings-periode, der kvinnen igjennom loven alltid er et offer, og mannen alltid er kriminell. Svart – hvitt, uten nyanser. Det var klart fra allerede før loven tredde i kraft at dette ville få katastrofale konsekvenser, men det hadde ingen innvirkning på den ideologiske overbevisningen til de den gang regjerende politikerne.
Advarsler og bekymringer fra eksperter og miljøet selv ble arrogant ignorert, med det resultat at det i ettertid er dokumentert menneskerettighetsbrudd i forbindelse med håndhevingen av denne loven, trakassering (i en reell, før-metoo definisjon) av sex-arbeidere fra politiets side, og ett dødsfall.
Utrygghet
I 2015 ble Galina Sandeva drept av en kunde etter å ha satt seg selv i en betydelig farligere situasjon enn hun ville ha vært i om de rødgrønne politikerne hadde tatt politikken de førte litt mer på alvor. Sandeva fulgte boken til punkt å prikke når hun solgte sex i Norge; hun solgte ikke fra leiligheten hun leide fordi hun da ville risikert å bli kastet på gaten, noe politiet som regel presser en utleier til å gjøre med å true med at utleierne kan bli dømt under hallik-paragrafen – som bl. a. sier du ikke har lov til å bistå eller legge til rette for sex-salg under noen omstendigheter og at sexarbeidere ikke kan samarbeide eller organisere seg på noen som helst måte.
Om du gir en sexarbeider så lite som ett råd, kan du i prinsippet straffes under hallik-paragrafen. Sandeva solgte altså sex fra bilen sin og kjørte så langt unna sivilisasjonen som mulig, der hun ble brutalt drept. Min påstand er at dette aldri hadde skjedd om de rødgrønne hadde fulgt rådene til ekspertene og miljøet, gått i motsatt retning, og gjort offentlige bordeller lovlig.
Det er vanskelig å ikke bli forbannet når du setter deg inn i hvordan moralismen blindt har regjert på venstresiden når det kommer til sex-industrien. Det som skjedde når venstresiden fikk makten over Bergen bystyre var et nærmest umiddelbart angrep på byens eneste strippe-klubb, bl.a. med argumenter om at strippeklubben (After Dark) skremmer turister, noe som er hinsides absurd når du vet kor godt gjemt den ligger i et av byens smaleste smau. Det ble innført en regel om at man ikke har lov til å kombinere toppløs servering sammen med alkohol-salg, noe After Dark elegant unngikk ved å separere den toppløse strippingen fra området der du kan nyte alkohol. Igjen var det en blind moralisme og egosentrisk ideologi der logikken det jeg aldri ville ha gjort rett og slett gjøres ulovlig eller blir forsøkt kvalt.
Kontraproduktiv politikk
Jeg tør ikke å tenke på hvilke samfunn vi hadde levd i om venstresiden hadde fått det som de ville uten en politisk opposisjon fra høyre. Man kan gjerne trekke paralleller til stalinismen og Sovjet. Men det begynner å bli på overtid at den blå regjeringen følger opp sine valgløfter om å reversere sexkjøpsloven, og jeg mener det er like naturlig å samtidig se på hallik-paragrafen og innførelse av statlige bordeller. Om vi skal ta menneskehandel på alvor, så er det essensielt å legge til rette for at de som ønsker å selge sex kan gjøre det fra bordeller. Sånn sett kan man enklere kjenne igjen de som selger sex utenom bordellene som potensielle menneskehandel-ofre.
Jeg har snakket med mange sex-arbeidere, bl.a. igjennom en dokumentar jeg produserer om feminismen, og det sex-arbeidere forteller meg er at ingen betaler skatt frivillig i den gjeldende situasjonen. For det første blir ikke sex-arbeidere tatt som et seriøst yrke eller i det hele tatt et arbeid. For det andre så er det et paradoks at staten krever bøter fra inntektskilden de her krever skatt fra.
Det er en pose og sekk -situasjon som viser til det nærmest ubeskrivelige kaoset som må ha regjert på Stortinget på tiden dette ble innført. Et annet tegn på dette kaoset, utenom lovens menneskerettighetsbrudd-konsekvenser, er at nordmenn i utlandet er omgitt av en norsk juridisk boble der man ikke har lov til å kjøpe sex – urelatert til lovgivningen i landet man eventuelt kjøpte sex i.
Det er på høy tid å diskutere dette temaet, grundig.