Den kurdiske YPG-militsen holder tusenvis av krigsfanger i Nord-Syria, og USA mener at utlendingene bør utleveres til sine respektive hjemland.
Mange av krigsfangene anklages for å ha kriget for IS, men det er også sivile blant dem.
Ifølge Human Rights Watch er det rundt 800 kvinner fra 40 ulike land blant fangene, som holdes under sterkt kritikkverdige forhold. Mange av kvinnene har også barn.
– Disse kvinnene er i en svært vanskelig situasjon. Forholdene for de små barna er særlig ille, sa Nadim Houry i HRW til Die Welt lørdag.
YPG-militsen er ikke enig og mener at IS-fangene får den behandling de fortjener.
– Vi anser ikke terrorister for å være krigsfanger. Krigsfanger har visse rettigheter, men vi synes ikke IS-fanger skal ha det, sa talskvinnen Nasrin Abdullah under en pressekonferanse i Stockholm i forrige uke.
USA mener fangene bør sendes til sine respektive hjemland og straffeforfølges der, men ikke alle er enige.
De fleste land, også USA, er skeptiske til å ta imot slike fanger, vel vitende om at det er vanskelig å framskaffe nok beviser til å få dem straffedømt.
I forrige måned ble det kjent at de to britiske IS-krigerne Alexanda Kotey og El Shafee el-Sheikh satt i kurdisk fangenskap i Syria. De to skal ha tilhørt en beryktet IS-enhet som holdt utenlandske gisler fanget og ved flere anledninger halshogde dem for åpent kamera.
Storbritannia har gjort det klart at de slett ikke ønsker de to mennene utlevert, og USA har ikke lyst til å sende dem til Guantanamo-fangeleiren på Cuba.
– Vi samarbeider med koalisjonen når det gjelder fremmedkrigere, og vi forventer at disse fangene returneres til sine respektive hjemland, sier statssekretær Kathryn Wheelbarger i det amerikanske forsvarsdepartementet.
USAs forsvarsminister Jim Mattis kommer trolig til å ta opp spørsmålet om krigsfanger når han møter forsvarsministrene fra de øvrige landene i koalisjonen mot IS i Roma tirsdag, blant dem Frank Bakke-Jensen (H).
Wheelbarger understreker viktigheten av å finne en løsning på fangespørsmålet og sier at det aller viktigste er å hindre fremmedkrigere fra å gripe til våpen igjen.
Den USA-støttede opprørsalliansen Syrian Democratic Forces (SDF), som domineres av den kurdiske YPG-militsen, tok på det meste rundt 40 krigsfanger daglig. Nå sitter tusenvis av antatte IS-krigere og sympatisørene i fangenskap.
– Kapasitetsproblemet er høyst reelt. For å lykkes må vi få enda flere vekk fra slagmarken. Disse fasilitetene kommer til å fylles opp, sier Wheelbarger.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyste i slutten av januar at tolv personer er etterlyst av Norge, mistenkt for å ha vært med i IS. Halvparten av dem er kvinner. Flere av kvinnene skal ha fått barn under oppholdet i IS-kontrollerte områder.
Det er ikke kjent hvor de norske befinner seg, eller om noen av kvinnene er blant de 800 som sitter i YPG-fangenskap i Nord-Syria.
Totalt 40 personer skal ifølge PST ha reist fra Norge for å slutte seg til IS i Syria og Irak, men det er uklart hvor mange av dem som fortsatt er i live og hvor de i så fall befinner seg.
(©NTB)